En hel næring melder seg til tjeneste

12 februar 2018

Verdens fremste sjømatnasjon melder seg til tjeneste. Sjømat blir Norges viktigste bidrag til å nå FNs bærekraftmål. Det vi gjør her hjemme fram mot 2030 skal gjøre verden godt!

Norge har signert både FNs bærekraftmål og Parisavtalen. Det forplikter både økonomisk, sosialt og på klima og miljø. Kravene er høye. Erna, regjeringen og Stortinget trenger all hjelpen de kan få. Og det får de: Sjømatnæringa har meldt seg frivillig til å bli Norges viktigste bidrag til å nå FNs bærekraftmål.

– Vårt mål er doblet matproduksjon og mindre miljøavtrykk fram mot 2030, sier Sjømat Norge-sjef Geir Ove Ystmark.

På AquaNor 2017 presenterte han Sjømat Norges visjon Havbruk 2030 – Tenke globalt, handle lokalt. Kort fortalt pålegger norsk havbruk seg selv å;

  • stå for verdens mest miljøvennlige produksjon av sunn mat, og
  • levere sjømat, produksjonskompetanse og teknologi i verdensklasse.

– Vi skjerper næringens ambisjoner betraktelig. Arbeidet er i gang med å stake ut kursen mot hvordan norsk havbruk bør forvaltes og drives i 2030. Dette vil kreve nytenkning og endring, understreker Ystmark.

Seks tydelige mål

Sjømat Norge har om lag 550 medlemsbedrifter med til sammen 12.000 ansatte og dekker hele verdikjeden, fra fjord til bord, i norsk sjømatnæring. Havbruk 2030-visjonen lister opp seks bærekraftmål for den norske næringen.

  • Havbruksnæringen skal ikke ha negativ effekt på artsmangfoldet.
  • Havbruksnæringen skal være en del av løsningen på klimautfordringen.
  • Havbruksnæringen skal bruke havet på en måte som fremmer en miljømessig bærekraftig utvikling.
  • Havbruksnæringen skal bidra til å øke verdens matvareproduksjon.
  • Havbruksnæringen skal bidra til en positiv norsk samfunnsutvikling.
  • Havbruksnæringen skal bidra til at levestandarden i verden bedres.

– Dette betyr for eksempel at vi ønsker å bidra til å opprettholde bestandene av villaks, kysttorsk og reker. Innen 2030 skal vi redusere vårt miljøavtrykk. Det vil kreve tiltak som bruk av insekter, alger og plankton i fiskefôr, få kontroll på rømming og lus, investeringer i enøk og miljøvennlig transport og unngå at utslipp truer økosystemet i havet, sier Ystmark.

Partnerskap med FN

Han er svært fornøyd med at FNs eget miljøprogram UNEP ønsker å inngå partnerskap med Sjømat Norge for å realisere visjonen i «Havbruk 2030». Ystmark er tydelig på at ambisjonene stiller betydelige krav til både næringen og myndighetenes forvaltning.

– Sjømat er en del av løsningen både på behovet for mat og for klimavennlig produksjon. Derfor må matproduktive sjøarealer prioriteres brukt til fiskeri og havbruk. Norge er dessuten ledende på havbruksteknologi og kompetanse. Gjennom eksport av våre løsninger, kan Norge bidra til mer bærekraftig matproduksjon i mange andre land, sier Ystmark.

Professor Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger skal lede arbeidet med å konkretisere og operasjonalisere målsettingene i Havbruk 2030.

12, 13, 14 og 15...

FNs bærekraftmål er verdens plan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikheter og stoppe klimaendringer. De 17 FN-målene fungerer som en felles arbeidsplan for nasjoner, næringsliv og sivilsamfunn. Norsk sjømatnæring skal jobbe spesielt med mål nummer 12, 13, 14 og 15.

FNs bærekraftmål 12 - Ansvarlig forbruk og produksjon
Ansvarlig forbruk og produksjon
Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre. 
FNs bærekraftmål 14 - liv under vann
Liv under vann
Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

FNs bærekraftmål 13 - Stoppe klimaendringene
Stoppe klimaendringene
Bidra til at Paris-avtalen om reduksjon av klimagassutslipp etterlevers. 

FNs bærekraftmål 15 - Liv på land
Liv på land
Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold.

Skretting Norge på full fart mot Havbruk 2030

Norges største fiskefôrprodusent reduserte egne karbonutslipp med 5,8 % i 2016.

Skretting Norge ønsker Sjømat Norges ambisiøse visjon Havbruk 2030 velkommen. Fôrselskapet jobber allerede etter de samme prinsippene, og reduserte sine karbonutslipp med 5,8 % i 2016.

For Skretting er bærekraft blitt en del av selskapets utviklingsstrategier. Bærekraftprogrammet Nuterra inneholder tiltakene som skal sikre at Skretting etterlever sitt ansvar og når sine ambisjoner. I fjor ble også FNs bærekraftmål en del av Nuterra-satsingen. FN-målene er de samme som ligger til grunn for Havbruk 2030-visjonen for norsk sjømatnæring.

Administrerende direktør er Erlend Sødal klar på at Skretting Norge vil ta sin del av oppgaven når Sjømat Norges ambisiøse målsettinger skal nås.

– Fôr er en nøkkelfaktor i alt dyrehold. Som fôrprodusent er vi også sentralt plassert i verdikjeden som skal produsere mer sunn og proteinrik mat på en mer bærekraftig og miljøriktig måte, sier Sørdal.

Den norske sjømatnæringen bruker allerede betydelige ressurser på å redusere det økologiske fotavtrykket. I mer enn 20 år har Skretting forsket på hvilke næringsstoffer fisk trenger, og i hvilke råvarer disse finnes. I 2016 kom forskerne med ny, banebrytende kunnskap som reduserer miljøavtrykket fra produksjon av fiskefôr betydelig.

Havbruksnæringen skal bruke havet på en måte som fremmer en miljømessig bærekraftig utvikling.

Havbruksnæringen skal ikke ha negativ effekt på artsmangfoldet.

– Skretting kan erstatte næringsstoffene fra fiskemel og fiskeolje med alternative ingredienser, samtidig som fôret oppfyller både fiskens ernæringsbehov og forbrukernes krav til kvalitet. Sammen med verdensledende partnere, lykkes vi også med industriell pilotproduksjon av en Omega-3-rik olje framstilt fra mikroalger, forteller Sørdal.

Havbruksnæringen skal bidra til å øke verdens matvareproduksjon.

Havbruksnæringen skal bidra til en positiv norsk samfunnsutvikling.


For første gang er det nå mulig å produsere fiskefôr uten bruk av fiskemel og fiskeolje, uten at dette går på bekostning av vekst, fiskehelse eller produktkvalitet. Som kjent er den globale tilgangen på fiskeolje og fiskemel ikke stor nok til å produsere nødvendige kvantum fiskefôr, dersom laksenæringen skal vokse slik norske – og en rekke utenlandske – myndigheter ønsker.

Havbruksnæringen skal bidra til at levestandarden i verden bedres.

– Skretting-visjonen «Feeding the future» er viktig for oss. Vi er derfor med på prosjekter som styrker akvakulturbasert matproduksjon i utviklingsland. Vi bidrar først og fremst med teknologi og kompetanse. I 2016 har vi sammen med vårt morselskap Nutreco vært involvert i utviklingen av småskala malleoppdrett i Nigeria, som sikrer mennesker og lokalsamfunn sunn mat og sårt tiltrengte inntekter.

Havbruksnæringen skal være en del av løsningen på klimautfordringen.

Skretting Norge er opptatt av å ha orden i eget hus, og jobber kontinuerlig med å redusere både strøm- og vannforbruk i sine tre fabrikker. Hvert år offentliggjør selskapet resultatene i en egen bærekraftrapport: I 2016 gikk CO2-utslippene ned med 5,8 prosent.