Snart 40 år siden fôrrevolusjonen

12 februar 2018

Det er nå 50 år siden Skrettings fôrfabrikk i Hillevåg sto ferdig. Her skjedde en av de viktigste teknologirevolusjonene i oppdrettshistorien.

Møllersønnen Per Berge var i tvil da Skretting ville flytte han fra Hommersand Mølle på Hommersåk til den nye fabrikken i Hillevåg.

– På Hommersåk begynte arbeidsdagen halv åtte. I Hillevåg startet arbeidsdagen en halvtime tidligere, og jeg måtte ta to busser for å komme meg dit. Men det tok bare noen dager, så var jeg innkjørt på den nye rutinen, forteller Berge.

Skretting/Jan Inge Haga
Aktivitet ved kaien ved fabrikken på Hillevåg. 

Fra kufôr til fiskefôr

At Per Berge i 1967 overvant tvilen, kan Skretting og oppdrettsnæringen prise seg lykkelig over. Og det var sikkert ingen tilfeldighet at disponent Torolv Skretting ville ha ham med på oppstarten av nyfabrikken i Hillevåg. Med 10 års fartstid med ulike oppgaver i Skretting bak seg, hadde Per Berge nemlig viktig kunnskap og erfaring med seg.

– Det hele startet jo på Hommersåk, da Skretting ga beskjed om at nå skulle vi lage tørrfôr til fisk. Fra før av presset vi jo kraftfôr til landbruket. Og kunne man dét – ja, da burde vi jo kunne presse fôr til fisk også, forteller Berge, som jobbet for Skretting til han førtidspensjonerte seg i 1999.

Det første tørrfôret Skretting produserte, var tiltenkt regnbueørret. Først og fremst i små størrelser, tiltenkt oppdrett av ørretyngel i dammer.

– Det var nok ikke like enkelt som vi trodde. Fiskemel hadde dårligere bindeegenskaper enn melet vi bruke til kraftfôrproduksjonen. Men vi fikk det til slutt til. De små fraksjonene på 0,4 millimeter og opp til 1,2 og 2 millimeter sorterte vi med en tung, ett-dekks håndsikt, minnes Berge.


Per Berge var med å gjennomførte de første forsøkene på regnbueørret. 

Ørretfôr til kyr på Jæren

I 1967 kom Berge til en topp moderne fabrikk i Hillevåg. Men den var først og fremst bygget for kraftfôrproduksjon, ikke for fiskefôr. Det var likevel ikke til hinder for at den gang T. Skretting AS satset stadig større på å utvikle fôr til fisk. I 1975, tolv år etter at Tess tørrfôr til ørret ble lansert, kom det første tørrfôret beregnet på laks i sjø på markedet. Det åpnet for en betydelig økning av produksjonsvolumet ved fabrikkanlegget i Hillevåg.

For Berg og de andre som jobbet i den nye Skretting-fabrikken, ble kombinasjonen av kufôr og fiskefôr komplisert og utfordrende i takt med at produksjonen økte.

– Vi laget stadig flere fôrtyper både til landbruk og oppdrett. Det var ikke til å unngå at oppdrettere i blant fikk med en del kufôr, mens kyrne på Jæren nok spiste en del ørretfôr på 70-tallet. Men jeg husker ikke at noen klaget av den grunn, mimrer Berge.

Fant troen i mislykket test

Innblanding av kraftfôr var langt fra det største problemet for Berge, som ble produksjonsleder for all fôrproduksjonen på Hillevåg. Langt viktigere var det å øke andelen av energirik fiskeolje i pelleten, som den gang inneholdt rundt 8 prosent. Skretting mente det var nødvendig å øke fettinnholdet for at fisken skulle vokse bedre. Det nye målet var å nå et oljeinnhold på 16 prosent.

– Den gangen presset vi råvarene sammen, og pelleten ble nokså kompakt. Å spraye olje på pelleten var omtrent like effektivt som å sprute vann på erter, forklarer Berge.

Bestyrer Torolv Skretting og medarbeiderne hans startet dermed et arbeid for å finne nye måter å produsere fiskefôr på, som kunne øke fettinnholdet og forbedre pelletens sveveegenskaper i vann. I dag hadde «arbeidet» blitt karakterisert som kunnskapsbasert innovasjon. Resultatet ville blitt benevnt som en teknologirevolusjon og et industrielt gjennombrudd. Slik forklarer Berge innovasjonsprosessen.

– Skretting ga ikke opp. Sammen med Terje Rimstad ble jeg sendt til St. Etienne i Frankrike, med oppdrag om å teste ut en ekstruder, en BC80-maskin. I bagasjen hadde vi med oss yngelfôr, som vi skulle teste ut på maskinen. Forsøket var mislykket.

Allerede her kunne det norske oppdrettseventyret ha blitt vesentlig forsinket. Men Skretting mistet ikke motivasjonen. Vel hjemme i Stavanger ville de kjøre sine egne tester med ekstruder-teknologien. Skretting leide den minste maskinen som fantes på markedet. Maskinen hadde en kapasitet på 75 kilo fôr i timen, og ble døpt «Putten».

– Vi hadde i utgangspunktet ingen kunnskap om ekstruderteknologien. Men vi kunne allerede lage fôr, og visste hvilke produktegenskaper vi ville ha, sier Berge.


Ekstruderteknologien ble testet ut i fabrikken på 80-tallet. 

Gjennombrudd i puffet hvete

Han minnes godt de første testene, som ble gjort med hvetemel. Ekstruderen blåste opp volumet ganske kraftig. Hveten som kom ut, var blåst opp til 15-20 ganger sin opprinnelige størrelse. På veien mot å revolusjonere fôrpelleten, hadde innovatørene puffet hvete.

– Joda, det var spiselig. Vi satte en sekk på kantina, og den forsvant, humrer Berge.

Puffet hvete-forsøket er i dag en morsom, historisk beretning. Men sannheten er at hvetepuffet bekreftet det Skretting trodde: Ekstruderen kunne gi pelleten de hulrommene som trengtes for å bære mer olje, og forbedre sveveegenskapene slik at den sank i riktig hastighet.

– Ja, dette var det gjennombruddet vi trengte for å gå videre med ekstruderteknologien, fastslår den daværende produksjonslederen.

Fra hvete-gjennombruddet i 1978, gikk det likevel fem år før det første kommersielle ekstruderte fôret kom på markedet: Tess Edel. Fôret representerte et kvantesprang, med et fettinnhold på svimlende 23 prosent. Den nye teknologien ga Skretting et teknologisk forsprang som kom omtrent samtidig med den første store vekstboomen i laksenæringen.

«Putten» og fiskefôret overtok

«Putten» og ekstruderteknologien ble også et vendepunkt for fabrikken i Hillevåg. Fiskefôr var blitt industri. Og i 1986, knappe 20 år etter at fabrikken ble åpnet, hadde fiskefôrproduksjonen lagt beslag på hele fabrikkanlegget i Hillevåg. Det merket også innbyggerne i bydelen. Fôrproduksjonen rundt vågen hadde allerede skapt et eget begrep, «Hillevåg-loktå». Den ble naturligvis gjenstand for komiker Steinar Lyses oppmerksomhet ved Skrettings 100-årsjubileum i 1999:
«Fabrikkene hadde sin spesielle lukt. Ok, ok. Disse luktene var ikke alltid like gode å få inn i neseborene. Men lukt er liv i Hillevåg».

I dag, snart 40 år etter at han var med på å legge grunnlaget for moderne, industriell fiskefôrproduksjon, ser Per Berge tilbake på tida i Hillevåg med glede.

– Om vi den gang kunne forutsi hvor stort dette skulle bli? Nei, langt ifra! Men det er veldig kjekt å se at fiskefôrfabrikker over hele verden bærer Skretting-logoen, og er en solid og sterk merkevare, sier Berge.

Så gir teknologipioneeren oss et tips for framtiden.

– Husk at landbruket har holdt på i 10.000 år. Vi har holdt på i bare 50.

Lukk
For å forbedre nettsiden for deg bruker vi informasjonskapsler Les mer