Den største høstbare ressursen i Norskehavet

Til tross for sin beskjedne størrelse, kan den endre farger på hele havområder. Planktonet Calanus finmarchicus er den mest tallrike dyrearten på planeten. Nå åpnes det for kommersielt fiske etter raudåte i Norge.

I mars åpnet norske myndigheter for kommersielt fiske etter raudåte. Det åpner for en helt ny kilde til marine proteiner og fettsyrer også i produksjonen av fiskefôr.

– Vi har nå kunnskaper nok til å kunne åpne for en bærekraftig høsting av raudåte. Det vil legge til rette for ny norsk industri og nye norske arbeidsplasser, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik.

Raudåte, Calanus finmachicus på latin, er en art av hoppekreps som lever i Norskehavet og i alle våre fjorder. Havstrømmene fører det opptil 3 millimeter store dyreplanktonet også langt inn i Barentshavet. Raudåte spiser planteplankton, og er selv mat til amfipoder, krill og fisk. Hoppekrepsen er sannsynligvis den mest tallrike dyrearten på kloden. Under våroppblomstringen kan raudåte opptre i slike mengder at sjøen ser rødfarget ut over store strekninger. Rødfargen kommer av krepsdyrets naturlige pigmenter, som inneholder viktige og helsefremmende antioksidanter.

Minst 33 millioner tonn 

Raudåten er fram til nå lite utnyttet i Norge. Men de enorme forekomstene og det høye protein- og fettinnholdet har gjort arten svært interessant for både helsekost- og fôrindustrien. Regjeringen har åpnet for at norske fartøyer nå kan drive kommersiell høsting av raudåte. Totalkvoten for 2019 er satt til 254.000 tonn.  Havforskningsinstituttet har beregnet at det finnes 33 millioner tonn raudåte bare i Norskehavet.

– Jeg har valgt en forsiktig tilnærming i kvotefastsettelsen fordi raudåte er en nøkkelart i økosystemet, særlig i de mest kystnære områdene, sier Harald T. Nesvik.

Kortreist bærekraft

Tromsø-firmaet Calanus AS har vært en pioner for høsting av raudåte. Gjennom en prøvetillatelse på 5.000 tonn i året, har selskapet utviklet både høste- og  prosesseringsteknologi for arten. Det brukes betydelig mindre drivstoff på å tråle etter
raudåte enn for eksempel sei. Det som hentes ut av biomasse fryses om bord i båten.

Calanus AS har nøkkelkompetanse innen både marin økologi, bioteknologi, produktutvikling og kommersialisering. Selskapet jobber tett med Norges arktiske universitet og Nofima, og har allerede lansert Omega 3-rik calanus-olje som helsekostprodukt og et hydrolysert proteinprodukt. Skretting er i dialog med Tromsø-selskapet for økt innfasing av raudåte som protein- og fettkilde i fiskefôr, etter at det nå er åpnet for kommersielt fiske.

– Fiskeolje og fiskemel basert på villfanget fisk har tradisjonelt vært kildene til viktige marine proteiner og fettsyrer i fiskefôr. Siden de globale fiskeriressursene er maksimalt utnyttet, har andelen marint råstoff i fiskefôret blitt erstattet av plantebaserte råvarer de siste årene, forklarer Martinsen.