I 2022 er minst en sjettedel av råstoffet i dagens fiskefôr erstattet

Mikroalger, nye marine råvarer, insekter, restprodukter og CO₂-spisende bakterier. Dette kan være sentrale ingredienser i morgendagens fiskefôr. Lerøy, Lingalaks og Nordlaks leder sammen med Skretting an i den globale dugnaden for bærekraft i akvakultur.

Verden setter sin lit til at dyrking av havet skal gi mat nok til verdens voksende befolkning. Det er en ambisjon som verdens fremste sjømatnasjon, Norge, deler sammen med Sjømat Norge, den norske havbruksindustrien og fôrindustrien.

Men løsningen er dessverre ikke like enkel som å åpne opp for mer lakseproduksjon og nye arter her hjemme. I alle fall ikke om produksjonen skal skje på samme måte som i dag.

Morsomt eller alvorlig?

I høst lo mange av Nytt på nytt sin raljering av laksenæringen: «Vil du bli kvitt regnskogen? Vil du støtte grov kriminalitet? Vil du ha flere slaver, og bli kvitt urbefolkninger? Da har vi produktet for deg: Oppdrettslaks.»

Mads Martinsen skjønner at folk flirer av Nytt på nytt-innslaget. Men det gjør ikke Skrettings direktør for produktutvikling. Han mener satiren peker på reelle utfordringer både for fôrindustrien, norsk laksenæring – og for global akvakultur. Utfordringen er rett og slett tilgangen på nok bærekraftige råvarer til å lage fiskefôr av.

– Dette er alvorlige saker. Vi må rett og slett produsere mer av mindre, og finne fôrråvarer som ikke er mat til mennesker og som det kan produseres nok av på bærekraftig vis. Til det trenger vi en storstilt dugnad gjennom hele verdikjeden. Den
dugnaden er vi heldigvis i gang med, men vi må ha flere med, sier Martinsen.

Ikke mer soya enn i 2018

Martinsen tar gjerne utgangspunkt i samme saken som Nytt på nytt-redaksjonen harselerte med: Anklagene mot importen av soyakonsentrat fra Brasil. Selv om Skretting kjøper en liten andel av den brasilianske soyaen, og at Det Norske Veritas ikke har påvist ulovligheter med denne produksjonen, er Martinsen utvetydig i sitt budskap:

– Vi har et indirekte ansvar for soyaproduksjonen i Brasil. Soya har historisk vært en sentral årsak til avskoging av regnskogen i Amazonas. Selv om soya står for en stadig mindre andel av ødeleggelsene, har avskogingen satt fart igjen.

– Med den farten som er nå mister vi 1,5 fotballbaner med regnskog i minuttet, sier Martinsen, og understreker at Skretting ikke er motstandere av miljøorganisasjoner som Fremtiden i våre hender.

– Jeg heier på dem. Vi er enige om veien videre, men de mener nok at ting bør gå fortere enn det gjør i dag, påpeker han.

Skretting har tallfestet sine mål for hvilke råvarer de skal produsere fiskefôr av i framtiden. Ett av målene er ikke å kjøpe mer soya fra Brasil enn i 2018.

– Dette målet gjelder uavhengig av om vi skal tredoble eller femdoble lakseproduksjonen, fastslår Martinsen.

10 prosent nye vegetabiler 

Soya fra Brasil utgjør i dag over en fjerdedel av råvarene hos Skretting. Verdens største fiskefôrprodusent har som uttalt mål at 10 prosent av fôret skal bestå av nye vegetabilske fôrråvarer innen utgangen av 2022.

– Vi ønsker å bli mindre avhengige av soya fra Brasil. Utfordringen er gjerne at det ikke er lett å få tak i store nok volumer av alternative råvarer, og at de ikke erstatter soyaen fullt ut. Vi må derfor sette sammen flere råvarer for at pelleten skal få de egenskapene og den næringssammensetningen som kreves av moderne fiskefôr, forklarer Martinsen.

De fleste av de alternative vegetabilene er konvensjonelle råvarer som hittil ikke er brukt i fiskefôr, som europeisk soya og guarmel. Sistnevnte er et biprodukt av guargummi-produksjon i India og Pakistan. Guargummien brukes blant annet i hårprodukter og som fortykningsmiddel og stabilisator i bakverk og næringsmiddelproduksjon.

Seks prosent banebrytende råvarer

Men Mads Martinsen og Skretting mener det ikke er nok å fase inn 10 prosent alternative planteråvarer i fôrproduksjonen. Arbeidet med å finne nye og bærekraftige fôrråvarer som ikke finnes på markedet i dag, har allerede startet.

– Innen utgangen av 2022 skal seks prosent av Skrettings fôr bestå av helt nye og
banebrytende ingredienser vi bruker i liten grad eller ikke kjenner til i dag, det vi kaller «novel ingredients», sier Martinsen.

I 2018 produserte Skretting om lag 600.000 tonn fiskefôr i Norge. «Novel ingredients
»-målet betyr at Martinsen og hans kolleger og samarbeidspartnere om bare to og et halvt år skal ha etablert en årsproduksjon på minst 30.000 tonn av protein- og næringsrike fôrråvarer som i dag ikke er kommersielt tilgjengelige.

Dugnaden er i gang

– Seks prosent «novel ingredients». Det er et ekstremt hårete mål, ikke minst fordi disse fôrråvarene vil gjøre fôret dyrere på kort sikt. For å nå målet er vi derfor avhengig av en felles dugnad der hele verdikjeden bidrar, sier Martinsen.

Dugnaden er allerede i gang. Martinsen peker på nybrottsarbeidet som Lerøy og
Lingalaks gjør på mikroalger og Nordlaks som har testet ut insektmel i fôret. Dugnadslaget strekker seg også den andre veien i verdikjeden. Martinsen fremhever blant andre underleverandøren Veramaris' innsats for å industrialisere produksjonen av algeolje.

– De går rett til kilden og driver oppdrett av mikroalger på land. Veramaris investerer
nå to milliarder kroner i sin tredje fabrikk, som alene vil dekke hele Skretting Norges behov for Omega 3-fettsyrene EPA og DHA, påpeker Martinsen.