LEDER
RAS åpner dører til nye mulighetsrom
Siri Tømmerås, Fagsjef landbasert
Norsk sjømateksport passerte i desember 2019 den magiske grensen på 100 milliarder kroner på ett og samme år. «Det er et bevis på at verden elsker sjømat og at sjømatnæringen er en av landets viktigste fremtidsnæringer», uttalte administrerende direktør Renate Larsen i Norges sjømatråd, da milepælen ble nådd.
Sjømatens økende betydning for finansieringen av velferdsstaten de siste årene, betyr ikke at produksjonen og eksporten av sjømat har vokst mye. For den norske havbruksnæringen er 2015 det foreløpige toppåret, og så langt eneste året det er produsert mer enn 1,3 millioner tonn laks og ørret.
Det er innført strenge reguleringer av norsk havbruksnæring, for å sikre størst mulig bærekraft i en av verdens mest miljøvennlige matproduksjoner. Trafikklysordningen har sammen med en voksende interessekonflikt knyttet til bruk av kystarealene gjort at det i dag er vanskeligere enn noen gang å få tak i konsesjoner. Dette har ført til stor interesse for resirkuleringsteknologi. RAS-veksten begrunnes gjerne etter to hovedspor:
- Større smolt gir kortere produksjonstid i sjø, og kan gi produksjonsvekst i eksisterende konsesjoner
- Mens det er vanskelig å få nye konsesjoner på sjøen, er det lett på land
Heldigvis for oss, er oppdrettslaksen en ettertraktet vare i store deler av verden. Markedene ønsker seg mer, dét er vedvarende høy laksepris et klart tegn på. Og mens norske laksehavbrukere er delt i synet på å flytte matfiskproduksjonen opp på land, er det viktig for Skretting å være en relevant
utvikler av fôr også for en hurtigvoksende RAS-industri.
Vår oppgave er tredelt. Det aller viktigste er å tilby et fôr som gir god fiskevelferd og god vekst for fisken. For det andre skal fôret bidra til best mulig drift av anlegget. Det er viktig for aktører som investerer hundrevis av millioner kroner i nye og stadig større RAS-anlegg. For det tredje har fôret
stor betydning for klimaavtrykket fra produksjonen. I dette magasinet forteller vi hvordan vi de siste ti årene systematisk har redusert energiforbruket på våre tre fabrikker i Norge. Skretting har faktisk spart inn en hel fabrikk. I tillegg har vi tatt en lederrolle for å finne nye og mer bærekraftige råvarer til vårt fiskefôr. I dette ligger en forsterket forsknings- og utviklingsinnsats på fôringredienser som gir høyest utnyttelsesgrad av pelleten.
Skretting tar mål av seg til å være en viktig bidragsyter til å realisere den potensielle superproduksjonen som RAS-teknologien muliggjør. Ingen andre kjente produksjonsmåter gir samme mulighet til å tilby laksen optimalt levemiljø hver eneste dag.
RAS er viktig for å styrke norsk lakseproduksjon. En stadig bedre storsmolt-produksjon vil bidra til å øke den gjennomsnittlig stående biomassen i norske sjøanlegg. Samtidig bidrar laksenæringens utvikling av RAS-teknologi til ny, viktig kompetanse på høyt nivå. På kort tid har vi sett nye kurs og
universitetsutdanninger dukke opp. Dette styrker Norges globale posisjon innen akvakultur og åpner nye dører for norske aktører.
Hvordan laksenæringen ser ut om fem år, er vanskelig å spå. Men med utgangspunkt i hvordan RAS-teknologien har skutt fart, er det trygt å anta at verden spiser mer laks – også fra Norge.