Utvider havets festbord for leppefisk

Raudåte finnes nå på innholdslisten i kommersielt tilgjengelig fiskefôr i Norge. Den naturlige delikatessen serveres først til leppefisk.

Fiskemel, rekemel, fiskeolje, soyaproteinkonsentrat... Så langt ligner innholdsfortegnelsen på Skrettings fôr til leppefisk et helt vanlig fiskefôr. Men Clean Soft skjuler en norgesnyhet:

Det er det første kommersielt tilgjengelige fiskefôret produsert med raudåte som viktig ingrediens.

Raudåte, Calanus finmarchicus på latin, er en hoppekreps som lever i hele Norskehavet og i alle våre fjorder. Forskerne mener at det opptil 3 millimeter store dyreplanktonet kan være den mest tallrike dyrearten på kloden. Under våroppblomstringen opptrer arten i slike mengder at den gir store sjøstrekninger et rødskjær. Rødfargen kommer av krepsdyrets naturlige pigmenter, som inneholder viktige og helsefremmende antioksidanter.

– Raudåte livnærer seg på planteplankton og er et naturlig byttedyr for alle kaldtvannsarter – fra amfipoder til krill og fisk, forklarer Martin Davidsen, Skrettings salgssjef marine arter.

Kortreist råvare

Etter at den norske regjeringen i mars åpnet for kommersielt fiske er raudåte blitt tilgjengelig som proteinråvare i fiskerfôrproduksjonen – om enn i et begrenset omfang. Skretting har som mål at seks prosent av råvarene innen utgangen av 2022 skal være nye, bærekraftige alternativer – såkalte «novel ingredients».

– Vi har nå klargjort produksjonslinjer i både Norge og Frankrike til å ta i bruk raudåte som en ny alternativ proteinkilde. For oss blir dette også en kortreist råvare. Raudåte fiskes utenfor Norskekysten og det høykonsentrerte hydrolisatet vi kjøper, produseres i Tromsø, forteller Davidsen.

Leverandøren, Calanus AS, er for øvrig i ferd med å bygge verdens første raudåtefabrikk på Sortland i Vesterålen – om lag 2,5 mil fra Skrettings fôrfabrikk på Stokmarknes.

Den naturligste ting...

Calanus AS har i flere år hatt suksess med sin omega-3-rike raudåteolje på helsekostmarkedet. Martin Davidsen er glad for at årets kvotefastsettelse på 254.000 tonn nå åpner for å bruke den proteinrike og omega-3-rike raudåta i fôrproduksjon.

– Det gir oss enda bedre muligheter til å kopiere naturen når vi produserer fôr. Mange marine arter i tillegg til laks, har hoppekrepsen på menyen i naturen. Helse- og velferdseffekten av raudåte er for lengst dokumentert for både mennesker og fisk. Fisken syns det smaker godt, forklarer Davidsen.

Akkurat det med smak og konsistens er viktig for leppefisk som generelt er kresne i matveien. Clean Soft serveres i agnpose og blir myk når den trekker inn sjøvann. Fra før av har fôret hatt høy andel rekemel, og nå forsterkes smakeligheten med raudåte.

– Vi ser allerede at råvaren fungerer godt i industriell produksjon, og ser for oss at raudåte på sikt vil bli introdusert i fôr til flere marine arter. Men foreløpig er det leppefisken som får nyte godt av havets delikatesse, sier Martin Davidsen.

_________________________

Raudåte i enorme mengder

I 2019 er totalkvoten for norske fartøyers fangst av raudåte satt til 254.000 tonn. Det anses som en svært forsiktig kvote. Havforskningsinstituttet har nemlig beregnet at det finnes 33 millioner tonn raudåte bare i Norskehavet.

Fakta om leppefisk

I tillegg til rognkjeks, er leppefisk viktig i bekjempelsen av lakselus. Det er i hovedsak tre arter leppefisk som benyttes.

Berggylt (Labrus berggylta) er den største leppefisken, og kan bli opptil 60 cm lang. Fram til den er rundt 35 cm er den hunkjønn, deretter skifter den kjønn til hann. Berggylt trives med litt temperatur, og er sjelden å finne nord for Hordaland.

Grønngylt (Symphodus melops) kan bli opptil 30 cm, men blir sjelden over 20 cm. Den likner på berggylt, men har en bønneformet, mørk flekk bak øyet og en svart flekk på haleroten. I Norge er den vanlig i fjæra nordover til Trondheimsfjorden, og er enkelte steder den mest tallrike leppefisken.

Bergnebb (Ctenolabrus rupestris) er den minste leppefisken, sjelden større enn 10 cm. Bergnebb er lett å skille fra de andre leppefiskene med en svart flekk frampå ryggfinnen og på hver side av haleroten. Bergnebb finnes så langt nord som til Troms.

_________________________