Et utstillingsvindu for norsk oppdrettsnæring

Lerang forskningsstasjon har klart kunststykket å vokse i takt med næringen den betjener.

– Grunnlaget ble lagt av visjonære og framsynte mennesker, som nektet å gå på akkord med kvaliteten på arbeidet. Kvaliteten har Lerang beholdt i 30 år gjennom en stabil kjerne av dedikerte ansatte og investeringsvillige eiere.

Kvaliteten bestemt på 70-tallet

Det sier Nils Tore Hølsbø, som selv jobbet ved forskningsstasjonen tidlig på 90-tallet og som senere har jobbet for Skretting både i Norge og i Asia. Han peker på de dyktige, utdannede sivilagronomene og Ås-kandidatene som allerede på 70-tallet tok fatt på vitenskapelig utvikling av fiskefôr.

– De skjønte at det var mye å hente på å utvikle fôr til fisk, men at de da måtte vite hva fisken trengte av fett, proteiner, vitaminer og mineraler for å egne seg til husdyrproduksjon, sier Hølsbø.

Jubileumsboka «Skretting i hundre: 1899-1999» beskriver at Finn Hallingstad var med og planla de første offisielle fôringsforsøkene på ørret og laks i Norge sommeren 1972. «Det var utrolig viktig for næringen at Skretting som de første tok tak i å produsere tørrfôr for sjøoppdrett. Det tok flere år før Felleskjøpet og Ewos i realiteten kom på banen her. Skretting og Akvaforsk utførte et banebrytende arbeid disse første årene, og det er til stor ros for Skretting», fastslo professor Trygve Gjedrem.

– Finn Hallingstad og de første pionerene var gode på statistikk og vitenskapelige metoder. Disse kvalitetene har Lerang klart å videreføre, ikke minst takket være en stabil kjerne av dedikerte, stolte og dyktige medarbeidere som aldri har vurdert å gå på akkord med kvaliteten, sier Hølsbø.

Noe å være stolt av

Han nevner også Anne Lise Løland som ledet arbeidet under byggingen av landanlegget i Lerangsvågen fra 1989.

– De ansatte trente utrolig mye, og hadde sterkt fokus på god arbeidsmetodikk for å kunne verifisere vitenskapelig korrekte resultater. Allerede den gang ble det satset på at anlegget skulle ha det siste og beste innen teknologi og utstyr. Denne strategien gjelder den dag i dag, mener Hølsbø.

I løpet av en lang karriere, har Hølsbø fulgt utviklingen innen akvakultur på nært både her hjemme og på andre kontinenter. Han sier Lerang er blitt lagt merke til også internasjonalt.

– Lerang forskningsstasjon har vært et utstillingsvindu for norsk oppdrettsnæring gjennom 30 år, fastslår han.