Frykter mer støv, brudd og fettslipp når både pellet og smolt blir større på land

RAS-teknologien har gitt settefisknæringen en ny hit: Stor, større, størst! Nå kan anleggene være i ferd med å vokse seg ut av bransjestandarden for fôrleveransene.

Smoltproduksjon har til nå vært målt i antall produserte smolt. Den tid er forbi. Nå vokser landanleggene, og produksjonskapasiteten måles nå som på sjøanleggene. I antall tonn. På kort tid har bransjen gått fra produsenter til industri. Det har Ronny Henden og hans kolleger i Serviceteamet merket. De har i en årrekke levert kontroller av fôringsanlegg på sjø. Med betydelig større fôrinnkjøp har havbrukere på land også fått behov for økt kontroll på fôr og interntransport i anleggene.

– Vi er blitt tilkalt og har gjennomført anleggskontroller på landanlegg i alle norske oppdrettsregioner, samt i Danmark. Kontrollene er bygget på metodikken som er utviklet for sjøanlegg gjennom de siste tiårene, sier Ronny Henden.

Hel pellet, helt fram

Anleggskontrollene handler ganske enkelt om å sikre at fôrpelleten er hel. Serviceteamets eksperter gjennomgår derfor hele anlegget, fra pelleten ankommer i sekk eller i bulk og ut til karene.

– I de nye, store anleggene er transportveien for pelleten blitt lang. Og mens det er ganske så greit å måle referanser inn og ut av fôrsiloene, er det langt mer utfordrende å gjennomføre eksakte og gode målinger på veien fra vekta og ut til karet. Selv om vi konstaterer knus og støv i fôringsanlegget, kan det i noen tilfeller være vanskelig å se dette ute på karet, sier Henden.

– Vi har nå funnet en god prøvemetode, og kan hjelpe havbrukere med å tallfeste hvor mye knus av fôr interntransporten lager i landanlegget.

Blåsing kun for settefisk?

Han anbefaler å være oppmerksom på bulkleveranser fra bil når store anlegg skal planlegges og prosjekteres. Blåsing av pelleten fra bil og inn på siloen er i ferd med å vokse fram som en bransjestandard. Henden tror dette kan by på problemer for anlegg som skal håndtere store fôrmengder og stor pellet.

– Særlig om man skal produsere storsmolt eller drive fullverdig lakseproduksjon. Blåsing inn på silo kan påføre pelleten store påkjenninger. Det kommer an på fôrkvaliteten, hvordan fôrbilen driftes og designet på rørgatene.

Blir andelen støv, brudd og fettslipp for stor kan det potensielt gi store utfordringer, spesielt i RAS-anlegg hvor man ønsker best mulig vannkvalitet.

– Stor pellets inneholder også mer fett enn de mindre størrelsene, og tåler ikke like røff behandling, sier Henden, men legger raskt til at i mange tilfeller er transporten mellom silo og kar den største synderen.

Her gjennomfører servicekonsulent Geir Kalvøy tester på fôringsanlegg. 

Flere aktuelle metoder

Henden mener det er grunn til å tenke seg om ved planlegging av de store anleggene. Han peker på at det finnes flere metoder for skånsom pellet-håndtering på markedet.

– For hva er det havbrukeren egentlig mener med bulkleveranse? Vanligvis er det rett og slett å slippe sekkehåndteringen. Skretting ser i dag på flere løsninger både med sekk og rene bulkleveranser, som begge i praksis vil oppfattes som bulkleveranse for mottakeren, sier Henden.

Det jobbes nå for å finne ut av hva som gir den beste og mest effektive håndteringen av billeveranser kombinert med robuste og skånsomme mottaksanlegg og sekkeleveranser via spretteanlegg med skånsom interntransport og stor kapasitet.

– Vi leverer i dag bulk med egen bil, som er gjennomtestet og tunet for best mulig håndtering av pellet som er mulig med dagens standard ute på anleggene. Å bruke Skretting som sparringspartner i designfasen for nye og ombygde anlegg, er en stor fordel. Da kan alle tilgjengelige metoder vurderes for det konkrete anlegget, for å finne det som gir den beste håndteringen av pellet og det beste karmiljøet for fisken, sier Henden.