På Teistholmen jobber forskerne med pelleten som skal hjelpe laksenæringen med å halvere dødeligheten

Skretting har gitt forskerne i oppgave å utvikle helhetlige fôrkonsepter som styrker helsen til laksen i alle livsfaser. De mener at morgendagens fôr kan redusere dødeligheten i laksenæringen med 10 prosentpoeng.

Grieg Seafood står for den daglige driften av den nye forskningstillatelsen på lokaliteten Store Teistholmen Ø, rett øst av Stavanger. Fiskeridirektoratet tildelte Skretting de 10-årige tillatelsene i 2018. I fjor var alle formalitetene i orden også hos Rogaland fylkeskommune.

Skrettings FoU-satsing på Teistholmen er naturlig nok knyttet til fôr, men forskningsarbeidet skal først og fremst styrke fiskehelsen i laksenæringen, forklarer prosjektleder Kjetil Berge i Skretting. Skretting har konkretisert svært ambisiøse mål for Teistholmen-forskningen.

– Vi har som mål å kunne redusere dødeligheten i laksenæringen med ti prosentpoeng. Det er ambisiøst, og vil være mer enn en halvering av dagens situasjon hvor 17-18 prosent av laksen dør før den bli slaktet, sier Berge.

Helhetlig tilnærming

Realismen bak de høye dødelighetsambisjonene ligger i de nye mulighetene som merdene på Teistholmen nå gir forskerne.

– Den nye forskningstillatelsen gir oss bedre muligheter til å forske på og teste fôr i stor skala og under samme forhold som i hvilket som helst kommersielt oppdrettsanlegg. Det gir større datafangst og mer nøyaktig kunnskap fra fisken mens den vokser seg stor i sjøfasen, mener prosjektlederen.

Skretting har fra før av landanlegg på Lerang, litt lenger inn i Høgsfjorden.

– Sammen med forsøkskarene på Lerang åpner forsøksmerdene på Teistholmen for å studere hvordan fôr fungerer i alle laksens livsfaser, hvordan det påvirker fiskehelsen ved ulike forhold – og se hvordan fôr samlet presterer gjennom hele livssyklusen, forklarer Berge.

Fra yngel til slakteklar

Forskningsarbeidet på Teistholmen fram mot høsten 2029, har fire hovedfokusområder:
• Fôr som forhindrer PD (Pancreas disease) og gir best helse og velferd for syk fisk
• Fôr som forhindrer AGD (amøbegjellesykdom) og gir best helse og velferd for syk fisk
• Fôr som gir best mulig produksjonsresultat for laks
• Forebygging av sykdom gjennom hele livssyklusen, såkalt Integrated Pest Management (IPM)

– Havbrukerne må forholde seg til at en rekke farer lurer. Det er smittefare både på land og i sjø. Derfor vil vi også se på hvordan man praktisk drifter kommersielle oppdrettsanlegg for å redusere risikoen for dødelighet. Denne forskningen vil starte opp litt senere, og vi er overbeviste om at det vil komme svært interessante og overførbare resultater fra dette arbeidet, sier Berge.

– For Skretting er det viktig at våre fôr bidrar til å gjøre fisken robust fra det øyeblikket fôringen starter. Smolten skal være frisk og sterk, og takle å bli satt ut i sjøen. I sjøfasen skal fôret bidra til at fisken motstår tenkelige og utenkelige smitteagens og sykdommer, tåler håndtering og behandling samtidig som den har det bra og vokser godt, har riktig omega 3-innhold og filetfarge, sier Berge.

Ingen dødelighet

I august ble det for første gang satt fisk i forskningsmerdene på Teistholmen. Så langt har det vært umulig å identifisere forskjeller i dødelighet i forhold til fisken i Griegs kommersielle merder.

– Så langt har det ikke vært sykdom i denne generasjonen, og heller ikke dødelighet. Men vi ser likevel positive tendenser på tilvekst med de funksjonelle forsøksfôrene, røper prosjektlederen.

Koronautfordringer

Som følge av koronarestriksjoner har forskerne denne våren ikke kommet seg ut til anlegget for å ta ut de månedlige prøvene.

– Heldigvis har det ikke vært problemer med tilgang til råvarene vi benytter i forsøksfôret eller leveransene ut til anlegget. Men i to måneder har vi ikke fått gjennomført planlagte analyser av blod og organer fra forsøksfisken. Likevel har vi fått løpende produksjonsdata oversendt fra Grieg, og det er kanskje de aller viktigste indikatorene på hvordan fisken har det, sier Berge.