Laksen mistet klimaforspranget

Ifølge oppdaterte tall fra Sintef har laksen mistet mye av sitt klimaforsprang på kylling og svin. Fôr og dødelighet får mesteparten av skylden.

Det er lett å føle seg lammet av dårlige nyheter. Som da statsministeren koronastengte Norge i mars, eller da Sintef lanserte sitt oppdaterte klimaregnskap for norsk sjømat og slo fast at laksen har et større fotavtrykk enn kylling og nå er nesten på linje med svinekjøtt.

– Norsk laks skal være noe av det mest klimavennlige og sunne kjøttet du kan spise, fastslår Mads Martinsen, direktør for produktutvikling i Skretting.

Rapport skapte reaksjoner

I likhet med flere i havbruksnæringen, skapte Sintefs klimakonklusjoner i februar reaksjoner i Skretting. For å få klarhet i hva forskerne egentlig hadde sammenlignet, inviterte verdens største fôrprodusent forskerne til dialog.

– Og, ja, laksen var ikke lenger bedre enn kylling og svin. Og de pekte på to hovedårsaker: Fôr og dødeligheten i laksenæringen, sier Martinsen.

Når dødeligheten i laksenæringen øker, så slår det negativt ut på klimaregnskapet fordi man bruker ressurser på fisk som aldri når matfatet vårt. Dødelighet er verken bra for fisken, ei heller for klimaet eller økonomien.

– Men tallene viser at det er store variasjoner innad i næringen. Så stor at enkelte havbrukere oppnår lavere fotavtrykk enn kyllingproduksjon. Det betyr at potensialet for forbedring er betydelig, mener Martinsen.

Må få ned dødeligheten

Redusert dødelighet er et viktig bidrag til å redusere laksens fotavtrykk. Sintef-rapporten viser de store forskjellene i dødelighet mellom lokalitetene.

– Vi kan ikke slå oss til ro med at biologi betyr variasjoner og uforutsette hendelser. Vi må hente inn kunnskap og dele den med hverandre, mener Martinsen.

Han viser til at Skretting i flere år har hentet inn blodprøver og etablert referanseområder på blodverdier for fisk. Det har gjort det mulig å åpne en egen «helsestasjon» for laksenæringen.

– Dette har vi hatt for kjæledyr og mennesker lenge, men ikke for fisk. Å vite fiskens helsestatus kan gi oss svar på om den står i fare for å få betennelser, muskelskader, nedsatte organfunksjoner eller andre helseplager. Tidlig informasjon om gryende sykdomsutbrudd, gjør havbrukeren bedre i stand til å planlegge forebyggende tiltak. Deler vi slike tiltak og effektene av dem, kan vi forhåpentlig redusere dødeligheten i norsk havbruk, sier Martinsen.

Klimagode fôrfabrikker, men...

Selv har Martinsen ansvaret for utviklingen av det produktet med det største fotavtrykket, om man ser på hele verdikjeden. Skretting offentliggjør klimaavtrykket fra sin fôrproduksjon hvert år. I regnestykket tar Skretting med klimapåvirkningen i hele produksjonskjeden – fra fiskeriene som gir marine fôrråvarer og dyrking av vegetabiler, til fôret er levert på silo hos havbrukeren. Skrettings 2019-rapport viser at produksjonen av fiskefôr på Skrettings norske fabrikker står for 2 prosent av CO2-utslippet til pelleten. 98 prosent av klimaavtrykket kommer fra produksjon og transport av råvarer.

– Fiskefôret og særlig råvarene som inngår i laksefôret, skaper størst fotavtrykk. Å endre sammensetningen av fôret, og ta i bruk andre råvarer, har det største potensialet for å redusere laksens karbonavtrykk. Derfor er det bra at Sintef nå har gitt oss et godt grunnlag for å måle vår innsats for å minske fotavtrykket framover, sier Martinsen.

_______

Skretting forplikter seg til å lede bærekraftig utvikling

Bærekraftrapporten for Skretting globalt er publisert. Den digitale bærekraftrapporten for 2019 viser frem strategiene vi har implementert de siste årene for å utvikle og støtte bærekraftig produksjon av fisk og reker. Denne rapporten og fotavtrykksrapporten for det norske laksefôret finner du under fanen bærekraft på nettsiden vår.