Krekvikbogen, en av verdens største kveitelokalitet

20.oktober 2014

Fra kveitelokaliteten i Krekvikbogen i Møre og Romsdal håves det opp minst 1 000 kveiter i uka. Det er på langt nær nok til å dekke etterspørselen blant verdens gourmetkokker. Nordic Seafarms AS investerer derfor videre.

Fjell- og fjordfylket er gode på flat fisk

Tålmodige eiere er en ­nødvendighet for å lykkes i kveiteoppdrett. Nå kan ­tålmodighet betale seg for ­aksjonærene i Nordic Seafarms AS: Målet om en årsproduksjon på 1 000 tonn er innen rekkevidde. Det er tidlig september morgen, og pusten min damper i den sylskarpe lufta på det ­skyggefulle ­ferjeleiet i Mordalsvågen. Den andre siden av fjorden ligger badet i sol. Dit skal jeg om litt, til ­Solholmen. Kanskje symboliserer ferjeturen at norsk kveiteoppdrett er på tur ut av skyggen og inn i solskinnet?

André Aune er produksjonsleder ved settefiskavdelingen på Averøy. Han tror han sitter på nøkkelen til en flerdobling av kveiteproduksjonen til Nordic Seafarms. I år regner konsernet med å ­selge 500 tonn. 1 000 årstonn er innen ­rekkevidde. Men selskapet sikter mot 2 000 tonn!

Tålmod en dyd

Men først tar André meg med til Midsund. Det er her, i stamfiskanlegget på Vikaneset, at ­grunnlaget for kveitesuksessen legges. De siste årene er det investert store summer i anlegget, og i ­avlsprogrammet inngår til en hver tid rundt 4 000 fisk. Veksthastighet, utseende og slektskap er ­viktigst for seleksjonen. Kun de beste av de beste blir stamfisk – om 7-8 år.

– Den eldste stamfisken vi selv har alt opp er 22 år, og eldre enn de yngste som jobber her, ler driftsleder Lasse Langhelle.

Den største av de 250 stamfiskene, Victoria, har passert 90 kilo. Sakte svever hun majestetisk gjennom vannet. Langhelle klapper en «snøball» av Skrettings 30 mm mykfôr, og hiver den uti. Victoria retter inn siktet, gir plutselig gass, og på et blunk er fôrballen borte.

– Vi fôrer med tørrfôr mandag og onsdag. Fredag er det sild. Da er det fest og baluba, ­forteller Langhelle.

Tid er en nøkkelfaktor for avkommet

Hunnfisken spiser ikke under gyting. En ­gytesesong kan vare i to måneder, så da er det viktig å flytte ferdiggytt fisk til nytt kar, slik at fôringen kan starte igjen. I fjor ble det levert 250 liter rogn. Hver liter gir 30 000 rognkorn.

– I år leverer vi litt mindre volum, men med høyere kvalitet. Vi skal ha minimum 50-60 prosent ­overlevelse på rogna vi sender fra oss, sier ­Langhelle.

Tid er en nøkkelfaktor for den skjøre ­rogntransporten. All moden og kvalitetssikret rogn fra Vikaneset termopakkes og sendes med første fly til Flesland og yngelanlegget på Askøy. Til neste år kan det bli aktuelt å selge rogn også til andre.

De tidligere utfordringene med klekking og startfôring av kveiteyngel er overvunnet. Den største utfordringen kan bli tilgang på levende startfôr. Men lite tyder på at yngelproduksjonen vil bli flaskehals på vei mot produksjonsmålet på 1 000 tonn kveite i året.

Sheik, vatn & roll

– Flaskehalsen er nok settefiskproduksjonen på Averøy, innrømmer André Aune. Det er den han selv har ansvaret for, og som han har jobbet med siden han kom til Averøy etter en studietur i 1995.

I dag tar det 3,5-4,5 år fra rogn til slakteferdig kveite på 5-6 kilos størrelse. Om lag halvparten av produksjonstiden foregår på land. Aune mener det er fullt mulig å halvere settefiskperioden.

– I dag tar vi vann fra 42 meters dyp i en ­terskelfjord, og har utfordringer både med ­temperatur og vannkjemi. Vannet holder 5-8 ­grader, kanskje 9 i et par-tre måneder om vi er heldige. Med en gjennomsnittlig årstemperatur på 10-12 grader, hadde vi i alle fall doblet veksthastigheten, mener Aune.

Nordic Seafarms har lett over hele ­verden ­etter et optimalt resirkuleringsanlegg, uten hell. De vil bygge et anlegg så snart de ­nødvendige ­tilpasninger er gjort. For å høste erfaring, har ­avdelingen investert 3 millioner i et mindre ­vannbehandlingsanlegg kjøpt i Wales. Det er ­laget av ekspertene bak verdens største saltvanns­akvarium i The Dubai Mall.

– Kortere produksjonstid er bra for ­økonomien, og gir kortere eksponering for ­eventuelle ­sykdommer. Vekstresultatene fra piloten er gode, sier Aune. I høst starter han også opp et nytt vaksinasjonsprogram, og sammen med ­resirkulering kan dette gi det endelige gjennombruddet.

Kveitemarkedet er større

Settefisken er om lag et halvt kilo når den settes ut i sjøen. Da har det gått to år siden rognkornet ble strøket ut på Vikaneset. Da Mærkanten besøker matfiskanlegget i Krekvikbogen i Eide i strålende høstvær, er karene i full sving med kastenota. 1 000 kveiter skal opp av sjøen og til slakteriet, en ukentlig rutine. Fra brua på brønnbåten Nordic Sea roper driftsleder og skipper Jan Arve Rangøynes:

– Du må få med at dette er verdens største kveitelokalitet!

Den ferske delikatessen selges under merke­varen Nordic Halibut i sorteringene 3-5, 5-7, 7-10 og 10+ kilo. I årene fram mot 2010 ble det solgt 1 000 – 3 400 tonn norsk kveite. Etter 2010 har den gjennomsnittlige årsproduksjonen så vidt vært over 1000 tonn.

– I dag dekker vi på langt nær ­etterspørselen fra restauranter og gourmetbutikker i Norge, ­Sverige, Storbritannia, Nederland og USA. Men vi tror vi kan doble produksjonen om kort tid, og på sikt er det et mål å utnytte hele produksjonskapasiteten på 2 000 tonn, sier Aune.