Optimaliserer slakteutbytte for laks

Redusert sløyesvinn gir trippel gevinst

De fleste i norsk havbruksnæring har et forhold til begrepet sløyesvinn, som tradisjonelt har ligget på 16-17 prosent. I dag snakker vi heller om slakteutbytte framfor sløyesvinn. Mindre sløyesvinn gir trippel gevinst: Mer mat til en voksende befolkning, enda bedre råvareutnyttelse og økonomisk gevinst.

Mer effektiv vekst for laksen

Laks

For å redusere sløyesvinnet, må vi få fileten til å utgjøre en større andel av fiskens levendevekt.

Det vil si, den spiselige delen av fisken må økes på bekostning av den delen vi ikke bruker til mat – deriblant hode og innvoller. Det kan vi påvirke gjennom fôret.

De siste årene har forskere ved Skretting Aquaculture Research Centre (ARC) studert hvordan og hvor laksefisk lagrer fett. Målet med forskningen er å finne fôr hvor mer fett blir bygd inn i muskel og mindre lagres rundt innvollene. Dette gir mer filet per fisk – og i tillegg tar vi bedre vare på de sunne marine fettsyrene som kjennetegner laksefisk.

– Det fordøyelige fettet som laksefisk får i seg, brukes til basale behov og til vekst og noe lagres rundt innvollene. Skretting ARC har oppdaget sammenhenger mellom fiskens fysiologi og mikronæringsstoffer, som påvirker måten fisken utnytter fettet, sier Leo Nankervis, teamleder for ernæringsforskning.

Mer sunn mat

Forskning har gjort det mulig å identifisere mikronæringsstoffer som påvirker hvordan laksefisk utnytter fettet. Disse mikronæringsstoffene omtaler vi som metabolske aktivatorer. I riktig dose og sammensetning bidrar de metabolske aktivatorene til at fisken utnytter en større andel av den fordøyelige energien til filetvekst. De metabolske aktivatorene tar liten plass i pelleten, men er en vesentlig del av Skrettings høyytelsesfôr Premium.

Laksefilèt

Effekten av Premium har gjennom flere år blitt dokumentert, både i fullskala og i småskalaforsøk.

For slakteutbyttet er resultatene tydelige: 1 prosent høyere slakteutbytte for laks. For ørret ser effekten ut til å være enda større – to prosent er oppnådd i et generasjonsforsøk i felt.

– Ørret har fra naturens side mer innvollsfett enn laks. Det er derfor naturlig at effekten av de metabolske aktivatorene er enda større enn hos laks, sier fagspesialist på vekstfôr, Hege Lysne.

Den nye kunnskapen gjør at det samtidig er mulig å utnytte fettinnholdet i fiskefôret bedre enn for bare få år siden. Med tanke på råvareutnyttelse generelt og utfordringer omkring tilgang på marine råvarer spesielt, er oppdagelsen viktig for havbruksnæringen også i bærekraftsammenheng.

Økonomisk og bærekraftig vekst

I 2013 produserte et gjennomsnittlig norsk oppdrettsanlegg 10 000 tonn laks eller ørret, målt i sløyd vekt. Da var allerede 1 900 tonn (16 %) av den levende fiskens vekt forsvunnet. Med bruk av det mest energieffektive høyytelsesfôret som finnes på markedet i dag, ville anlegget ha produsert 100- 200 tonn mer mat – og økt inntektene med 3-6,5 millioner kroner (basert på gjennomsnittlig laksepris i 2013, journ.anm.).

– I tillegg kunne anlegget nok ha bokført ytterligere gevinst, fordi høyytelsesfôret også gir lavere fôrfaktor og bedre tilvekst. Dette viser at det i dag er fullt mulig å produsere mer fra mindre, sier produktsjef for vekstfôr, Sissel Susort.