Rensefisk må læres

Omtrent halvparten av rognkjeksyngelen kommer i dag fra Norsk Oppdrettsservice AS (NOS) i Flekkefjord. Daglig leder Andreas Lindhom i NOS understreker at gode resultater i laksemærene er avhengig av fokus på det som blir gjort.

Andreas Lindhom understreker at bruk av leppefisk må læres.Andreas Lindhom med rensefisk

– Det er mange fordeler ved å bruke rensefisk i stedet for kjemikalier eller medisiner for å bekjempe lus. Ikke minst tror jeg det er bra for omdømmet til havbruksnæringen å vise at vi kan skape gode resultater ved å bruke naturens egne metoder for å løse problemer. Vi ser at de som virkelig går inn for det, får det til. Jeg har vært på besøk på mange lakseanlegg som er så å si lusefrie bare ved hjelp av rensefisk. De som lykkes best, er de som går inn for denne metoden med hele hjertet. Rensefisk er verken kostnadsdrivende eller mer tidkrevende enn annen avlusing, men det krever at driften tar hensyn til at en ekstra fiskeart i anlegget skal røktes, sier Lindhom, som leder den største virksomheten som produserer rensefiskyngel i Norge. Han legger stor vekt på oppfølging av kundene og veiledning om hvordan det må drives for å få god effekt av rensefisken, enten det er rognkjeks eller berggylt, som han også leverer. Han påpeker at rognkjeks og berggylt har litt forskjellige egenskaper. Berggylten er mest effektiv i varme perioder. Om vinteren med lave temperaturer sliter den, for da går den nesten i dvale. Rognkjeks derimot, er aktiv og effektiv i den kjølige perioden, men sliter i den andre enden av skalaen, når temperaturen stiger over 15–16 grader.

– Derfor er en kombinasjon ofte ønskelig og effektivt, mener Lindhom.

ENKLERE FÔRING

Lars Jørgen Ulvan forteller om en raskt voksende kundemasse. Samtidig påpeker han at det ikke er gjort på et blunk å bygge opp en bærekraftig virksomhet for rensefisk.

– Å starte produksjonen av en ny art er alltid utfordrende. Grunnen til at rognkjeksen kommer så raskt nå, er jo selvsagt et skrikende behov etter rensefisk.

– Hvorfor har dere gått over fra berggylt til rognkjeks?

– Vår erfaring er at det er langt lettere å produsere et stort antall larver av rognkjeks enn det er av berggylt. En av grunnene er at rognkjekseggene er store og larven som kommer ut av egget etter ca 300 døgngrader, er store og robuste nok til å kunne startfôres direkte med tørrfor, slik som Skrettings Gemma Micro. Dermed slipper han den kostbare, arbeidskrevende og potensielt ustabile levendefôrproduksjonen. I tillegg påpeker han den langt kortere produksjonstiden med rognkjeks sammenliknet med leppefisk. Med gode temperaturer, er det mulig å sette ut fisken rundt 4,5 måneder etter klekking. Da er den over fem cm lang, tre cm høy og veier ca 10-15 gram. Han er skjønt enig i at rognkjeksen må følges opp etter utsett.

– For å lykkes, må rognkjeksen fôres når det er lite lus. Nøtene må være rene og rognkjeksen må også tilbys skjul, slik at de kan hvile seg. Her blir det interessant å se hva som kommer ut av Skrettings arbeid med et nytt fôr for bruk til både leppefisk og rognkjeks i sjøfasen, mener Ulvan.

TRENGER NY VAKSINE

Både Lindhom og Ulvan forteller om flere store helseutfordringer. De påpeker at rensefisken, både rognkjeks og andre arter, er svært sårbare for vibrioseinfeksjoner. Mot slutten av produksjonen på land og i sjøfasen har atypisk furunkulose og pausturella vist å gå hardt ut over rognkjeks. Ulvan mener at det derfor er ekstremt viktig å få på plass en vaksine som kan bedre overlevelsen.– I dag har vi kun en vaksine mot vibriose som ser ut til å virke, men denne er ikke laget spesifikt for rognkjeks. Næringen har heldigvis et nært samarbeid med Pharmaq og vi håper at dette vil munne ut i en effektiv vaksine mot alle disse sykdommene i løpet av 2014. Dette er kritisk for en vekst i produksjonen, mener han.

HELÅRLIG PRODUKSJON I FREMTIDEN

NOS fanger villfisk som settes inn i produksjonen flere ganger i løpet av året. Lindhom er enig med Ulvan i at kontinuiteten ville bli bedre om det var mulig å styre gytesyklusen.

– Jeg ser frem til at det blir utviklet metoder for stamfiskhold og styring av gytesyklus, slik at vi kan ha jevn helårig produksjon. Det er enkelt å skaffe stamfisk fra havet om våren, men på høsten er dette ikke fullt så enkelt, sier Ulvan.

Rognkjekskar

Lars Jørgen Ulvan og Robin Fjordbak Jensen ved et av rognkjekskarene. (Foto: Ørjan Gylset Sundt)

SPESIELT

Han forteller at rognkjeksproduksjonen er litt spesiell sammenliknet med annet fiskeoppdrett.

– I motsetning til andre oppdrettsarter må vi sørge for at rognkjeksen har en plass å sitte fast på. Dette gjør at vi trenger mye veggplass i karene. Derfor fungerer ikke "vanlige" startfôringskar som brukes til andre arter, så bra hos oss. Dette gjør også at vi ikke kan ha så stor tetthet i karene som med andre arter. Rognkjeksen er plasskrevende, forteller han.

SATSER PÅ ROGNKJEKS

Nordland Leppefisk begynte så smått med rognkjeksproduksjon sommeren 2012. Erfaringene var så gode at alt ved inngangen til 2013 ble det besluttet å avslutte produksjonen av leppefisk for fullt ut å konsentrere oss om rognkjeks.

Eies av oppdrettere
Nordland Leppefisk ble etablert i 2010 og eies av Nova Sea (20%), Marine Harvest ( 20%), SinkabergHansen (20%), Midt-Norsk Havbruk (20%), Bjørøya Fiskeoppdrett (10 %) og SalmoNor (10 %). Virksomheten holder til i Nordland Marine Yngels lokaler på Lovund.

Lokalt eierskap
NOS ble etablert 2011 og eies av lokale aktører i Flekkefjordsområdet som alle har lang fartstid innenfor lakseoppdrett og bruk av rensefisk. – Vi tilbyr mer enn bare rognkjeks. Vi ønsker å være med på mærkanten og bidra med kunnskap for å sikre lakseoppdretterne et godt resultat av rensefisken de kjøper, sier Andreas Lindhom