Resultater fra nytt forskningsprosjekt dokumenterer effekten av forebygging mot vintersår

3 desember 2020

Stadig flere oppdrettere peker på vintersår som en årsak til dødelighet. Et større forskningsprosjekt på robust lakseskinn dokumenterer at dødeligheten reduseres med bruk av tilpasset ernæring ved vintersårutfordringer.

I Veterinærinstituttets spørreundersøkelser blant fiskehelsepersonell framstår sårskader som en av de viktigste årsakene til redusert fiskevelferd.

– Spørreundersøkelsene viser at sår, ikke-klassiske vintersår og mekanisk skade etter avlusing plasseres nesten på topp blant sykdommer og tilstander som har betydning for dødelighet hos laks og regnbueørret i matfiskanlegg, skriver Veterinærinstituttet.

Økt dødelighet og nedklassing ved slakt

Johan Rennemo, veterinær Skretting

Fiskehelserapporten 2019 konkluderte med at 52,8 millioner laks og 3,1 millioner regnbueørret døde før slakt. Dette tilsvarer i snitt 16 prosent dødelighet for begge artene, men det er store regionale forskjeller.

– Vintersår er ikke en meldepliktig sykdom, og det føres ingen offisiell statistikk over forekomsten. Mange av lakseoppdretterne vi snakker med, er svært opptatt av sår og det er et stort velferdsproblem. Det kan bli et så omfattende problem for fisken at den rett og slett dør. I tillegg gir det økonomiske konsekvenser for oppdretteren grunnet nedklassing ved slakt. Flere oppdrettere mener også at problemene er tiltakende, sier veterinær Johan Rennemo, fagansvarlig for fiskehelse i Skretting.

Nesten all norsk oppdrettslaks er vaksinert mot vintersårbakterien Moritella viscosa. Nyere forskning utført ved Veterinærinstituttet indikerer at gensammensetningen hos bakterien kan ha endret seg de siste årene, uten at man vet om dette har betydning for vaksinebeskyttelsen.

Forebygger og reparerer sår

Linda Beate Jensen har doktorgrad i laksens skinnhelse. Til daglig forsker hun på hvordan fôr kan styrke skinn- og slimlaget hos oppdrettsfisk ved forskningsselskapet Skretting Aquaculture Research Centre (ARC).

– Vintersår er vanligst i Nord-Norge, men er landsomfattende ved vanntemperaturer under 10 grader. Selv usynlige skader på hudens overflate kan gi infeksjoner over tid etter avlusing, påpeker Linda Beate Jensen, seniorforsker ved Skretting ARC.

I disse dager deltar hun og Skretting ARC i forskningsprosjektet «Robust salmon skin», ledet av AquaGen. Prosjektets mål er å bedre laksens skinnhelse og redusere sårrelaterte tap gjennom både avl, vaksiner og fôr. I et smitteforsøk gjort med fiskegrupper fôret med ordinært vekstfôr, minProtec skinnpakke og Skrettings fremste funksjonelle fôr, Protec, konstaterte forskerne store forskjeller i dødeligheten av vintersår-bakterien Moritella viscosa:

resultater fra smitteforsøk Moritella viscosa

  • Dødelighet i kontrollgruppen (vanlig vekstfôr): 57 prosent
  • Dødelighet minProtec-gruppen: 50 prosent (12% lavere enn kontrollgruppen)
  • Dødelighet Protec-gruppen: 40 prosent (30% lavere enn kontrollgruppen)

God dokumentasjon på forebyggende og reparasjonseffekt

Protec er et resultat av mer enn 25 års forskning, og støtter immunforsvaret, tilfører byggesteiner til nye celler og øker nivået av antioksidanter. Helsepakken minProtec skinnpakke inneholder spesifikke skinnhelse-komponenter fra Protec, og kan legges til det vekstfôret oppdretteren ellers bruker.

– Skinnpakken fungerer godt for å forebygge vintersår og andre skinnrelaterte skader. Protec inneholder i tillegg sårhelende, antibakterielle komponenter som fisken trenger når vintersår har oppstått, sier Jensen.

– Huden og slimet utgjør en viktig del av førstelinjeforsvaret til fisken. Både eksterne og interne studier viser at riktig ernæring kan endre og bedre dette forsvaret. Protec endrer for eksempel slimets sammensetning, gjør det mer tyktflytende og øker innholdet av såkalte antibakterielle lysozymer som gir beskyttelse mot sårbakterier, forklarer Rennemo.

Beskytt fisken før avlusing

Ifølge Fiskehelserapporten mottok Mattilsynet 1.392 meldinger om velferdsmessige hendelser i 2019. 842 av tilfellene (60,5 prosent) var knyttet til medikamentfri avlusing med håndtering, en økning på hele 200 meldinger fra året før. Økende antall avlusinger, samt metodene som benyttes, er fortsatt en stor velferdstrussel. Påvirkning på skinnhelse og slim vil særlig gjøre fisken utsatt for vintersår på lave vanntemperaturer, mens man lett vil kunne underestimere en påvirkning på fiskevelferden der vanntemperaturer er mer gunstige og skader gror.

– Vitaminer og mineraler har nøkkelfunksjoner for god skinnhelse. Høye nivåer i fôret gir de samme økte nivåene av sink og vitamin C i skinnet. Både sink og C-vitamin støtter skinnhelse, immunforsvar og sårhelingsprosesser, legger veterinær, Johan Rennemo, til.

Både Polar, Protec og minProtec skinnpakken har høyere innhold av C-vitamin og sink. Ved temperaturer under 8 grader anbefaler vi vinterfôret Polar i kombinasjon med funksjonelle fôr for å styrke fisken, forebyggende mot vintersår og for god vintervekst. 

Se også

Gi fisken ekstra ernæringsstøtte i vinter

Ved lave temperaturer går fiskens biologiske prosesser saktere. Dette betyr langsommere fordøyelse, redusert appetitt, og fiskens forsvarsmekanismer og reparasjonsprosesser går saktere. Bakteriene som forårsaker sår trives godt på lave temperaturer og skaper utfordringer for fisken. Fisken trenger i denne perioden tilpasset ernæringsstøtte gjennom en utfordrende periode.

Se våre anbefalinger

Har vel aldri håndtert fisken oftere, likevel leverte Bjørøya 95,1 % superior laks

Merdkanten, august 2020

Tok i bruk minProtec for å håndtere utfordrende lusesituasjon. Lakseprodusentene i Flatanger har i høst og vinter tatt i bruk både de tradisjonelle og de aller nyeste verktøyene i en nærmest endeløs kamp mot lakselusa. Bjørøya mener minProtec har vært viktig for å holde fortet.

Les artikkelen

Fiskehelserapporten 2019

Fiskehelserapporten er Veterinærinstituttes årlig statusrapport for helse- og velferdssituasjonen for fisk med vekt på oppdrettsfisk. I Veterinærinstituttets spørreundersøkelser blant fiskehelsepersonell framstår sårskader som en av de viktigste årsakene til redusert fiskevelferd. Hele rapporten kan lastes ned på nettsiden til Veterinærinstituttet.

Les rapporten