Mener sterkere vektlegging av biologi vil lønne seg for både fisk og havbrukere

Margunn Sandstad, fagsjef helse Skretting Norge

Avlusing, gjelletrøbbel og vintersår førte til økt dødelighet i laksefiskproduksjonen også i fjor. Biologi bør vektlegges mer når beslutninger tas, mener fagsjef fiskehelse i Skretting.

I 2022 døde 16,1 prosent av laksen og 17,1 prosent av regnbueørreten i sjøfasen. Skader fra avlusningsoperasjoner, kompleks gjellesykdom og vintersår var de viktigste årsakene til økt dødelighet nok et år, ifølge Fiskehelserapporten 2022 fra Veterinærinstituttet.

Den avgjørende biologien

– Dette understreker hvor viktig biologien er i havbruk. Det er bekymringsfullt at dødeligheten øker samtidig som flere og bedre verktøy blir tilgjengelige, sier Margunn Sandstad, fagsjef fiskehelse i Skretting.

I en artikkel i Fiskehelserapporten peker Veterinærinstituttets avdelingsdirektør for fiskehelse og fiskevelferd, Edgar Brun, på viktigheten av at «toppledelsen i de ulike segmentene inntar en moden holdning til husdyrproduksjon og biologi». Sandstad er enig i at biologien bør vektlegges mer når strategier for vaksinering, fôr og lusebekjempelse skal tas.

– Det er naturlig at mye av oppmerksomheten har vært rettet mot lakselus og økte produksjonskostnader de siste årene. Nå kan tiden være moden for å lytte enda mer til fisken og de som daglig jobber tettest på, mener fagsjefen.

Fem prosent i snitt

Sandstad mener at det i dag finnes tilstrekkelig kunnskap, teknologi og biosikkerhetstiltak til å redusere luseutfordringene og få fiskesykdommene ned på et minimum. Hun deler Edgar Bruns oppfatning av at et landsgjennomsnitt på fem prosent dødelighet er mulig.

– Ved å la biologien være retningsgivende og tilpasse teknologi, vaksine- og fôrstrategier til produksjonsforholdene på enkeltlokaliteter, ser vi at det er fullt mulig å produsere laks og ørret med svært lav dødelighet, sier Sandstad.

Riktig fôr til rett tid

I takt med økt bruk av mekanisk avlusing, har innrapportering av dødelighet som følge av vintersår økt. I fjor rapporterte 433 lokaliteter om sårskader og dødelighet. Sandstad mener de innrapporterte tapstallene kunne vært lavere om fisken fikk spisset ernæringsstøtte.

– Alle vekstfôr er gode, men de er ikke målrettet mot vintersår. Vårt helsefôr Armor styrker fiskens skinnhelse sånn at den er bedre rustet for vinterutfordringene, påpeker Sandstad.

Valideringsforsøk med Armor i samarbeid med Nordlaks, har vist signifikant beskyttelseseffekt og økt overlevelse. Økt fôrkostnad kan dermed betale seg ved at langt flere fisk når slaktestørrelse.

Relevante saker om fiskehelse

Margunn Sandstad, fagsjef fiskehelse Skretting Norge
27.03.2023

Mener sterkere vektlegging av biologi vil lønne seg for både fisk og havbrukere

Avlusing, gjelletrøbbel og vintersår førte til økt dødelighet i laksefiskproduksjonen også i fjor. Biologi bør vektlegges mer når beslutninger tas, mener fagsjef fiskehelse i Skretting.

Les artikkelen
25.01.2023

Ny forskning viser at laksenæringen kan komme i forkant av HSMB-sykdom

Denne uken publiserer det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Veterinary Research en studie skrevet av NMBU Veterinærhøgskolen, Ellingsen Seafood og Skretting som i et felles prosjekt viser at det er mulig å forutse HSMB-sykdom hos laks i sjø før utbruddet kommer.

Les artikkelen
29.12.2022

Immunforsvarets respons på glukaner ga navnet til det første helsefôret

Da økt bruk av antibiotika truet norsk laksenæring, startet jakten på alternative måter å motstå sykdom på. En ny fôrtilsetning ga både ønsket effekt og navn til verdens første helsefôr.

Les artikkelen