Tvillingenes utrolige industrieventyr - Averøy 40 år
De har vært enormt viktige for Skretting Averøy og viet sine livsverk til fiskefôrindustrien. Tvillingbrødrene Hans og Rolf Bogen har levert mer enn 80 årsverk til fabrikken som runder 40 år.
Ber Støre vise norsk lederskap i uforståelig kvotekrangel
Norge, Island, Færøyene, Grønland, EU og Storbritannia blir ikke enige om fordelingen av en gigantisk totalkvote på nordatlantisk kolmule — noe som gir risiko for at kolmule ikke lenger vil bli brukt i norsk fiskefôr.
I Nordøst-Atlanteren fiskes det årlig rundt en million tonn av fiskearten kolmule, som i hovedsak er råstoff for fiskemel- og fiskeoljemarkedene. Fôrindustrien kjøper to tredjedeler av dette, men i over 13 år har kystnasjonene ikke blitt enige om fordelingen av den samlede kvoten, og samlet har de hvert år fisket mer enn den totale kvoten. I 2020 mistet kolmulefisket MSC-sertifiseringen på grunn av denne dårlige forvaltning.
– For Skretting er det viktig å stå ved løftene om bare å bruke marine ressurser fra sertifiserte fiskerier. Vi tar ikke snarveier, men legger vekt på åpenhet og bærekraft – også i krevende markedsforhold som nå er rådende, sier administrerende direktør Håvard Walde i Skretting Norge.
«No-brainer» å bli enig i år
Leif Kjetil Skjæveland, leder for bærekraft og samfunnskontakt i Skretting Norge, bekrefter at frustrasjonen over den nærmest uforståelige kvotekrangelen er i ferd med å vokse seg stor.
– Vi trodde ikke vi skulle oppleve dette i vår egen bakgård, innrømmer Skjæveland.
Kolmule er ett av tre fiskerier som Norge forvalter i fellesskap med Island, Færøyene, Grønland, EU og Storbritannia. Landene er enige om totalkvoten, men når alle krever økte andelerfor seg selv, blir det fisket for mye.
– Heldigvis er vi optimistiske. Det er mye kolmule i Atlanteren. Dersom kyststatene blir enige om kvotefordelingen slik de ble i 2005, vil det ikke lenger bli fisket mer enn totalkvoten. Med 81 prosent økning av totalkvoten for 2022, burde dette være en «no-brainer». Selv om hver nasjon skulle redusere sine tildelinger med 20 prosent, vil det jo bety en volumøkning på mer enn 10 prosent fra i fjor. Når kaka blir så mye større, bør vi ikke da sørge for å slutte å ta så store kakestykker som samlet er større enn selve kaka?, sier Skjæveland.
Bør ta selvutnevnt lederrolle
Cargill og BioMar har sluttet seg til Skretting i offentlig uttalelse om å kutte kolmule dersom nasjonene ikke blir enige om en kvotefordeling innenfor totalkvoten.
– Vi stanset innkjøp av fiskemel fra kolmule da MSC-sertifiseringen gikk tapt, og tok det inn igjen da MarinTrust opprettet et fiskeriforbedringsprosjekt (FIP) som skulle sørge for at det ikke blir fisket mer enn 100 % av totalkvoten. Kolmule er en bærekraftig ressurs og et stort, sunt fiskeri som vi ikke må miste. Men forutsetningen er at forvaltningen av ressursen er forsvarlig, sier Skjæveland.
Skjæveland mener at statsminister Jonas Gahr Støre selv har pålagt Norge et særskilt ansvar gjennom sin tiltredelseserklæringen til The Ocean Panel i 2021: «Norge er en internasjonal leder innen havforvaltning (…) og vi må samarbeide med våre partnere for å omsette våre ambisjoner til handling», sa Støre den gang.
– Vi ønsker å tro på statsministeren. Samtidig trenger vi at Støre gjør ordene sine til handling. Dette er et politisk problem, og det kan løses med at norske myndigheter sørger for at forhandlingene om kvotefordelingen mellom kyststatene blir reelle og at det blir enighet. Men nå er det en gyllen mulighet, og jeg tror våre myndigheter vil klare dette, avslutter Skjæveland.
