Pionérånden sitter fortsatt i ryggmargen

Den lave aprilsola strømmer i kaskader utover det blikkstille, skarpblå havet. Til og med nordavindsdraget har tatt en ørliten pause. Fra Knutshaugen nordøst på Dolmøya kan du se store deler av Øyrekka hvor gigantene Mowi, Salmar og Lerøy høster og slakter stort hvert eneste år.

Familien på Knutshaug

Men Dolmøya og Knutshaugen har sin egen historie. Den 15. januar i 1973 fikk AS Knutshaugfisk sin første produksjonstillatelse. Både i aksjeboken og styrerommet går etternavnet Knutshaug igjen. Edgar Leif er styreleder og største eier, fulgt av søsknene Per Gunnar, Robert og Oddbjørg Rita. I et halvt århundre har familieselskapet utviklet seg midt mellom gigantselskapene som omgir dem.

– Det startet med min far, min onkel og Edgar. Nå er det andregenerasjons søskenflokk som eier. Jeg syns det er artig at vi har både døtre og sønner som vil drive bedriften videre også etter oss.

Det sier Per Gunnar Knutshaug, daglig leder og nest største eier. Med et stort smil tar han imot oss utenfor det som er både landbase og hovedkvarter for Knutshaugfisk. Han er kledt i høye støvler og islender, og er som vanlig på farten. Her sitter ikke sjefen på kontoret.

– Nei, det er jeg ikke så glad i. Vi vurderer å ansette en administrativ ressurs nå, noen som er flink med papir. Det blir den første administrative ansettelsen hos oss, sier Knutshaug.

Vil lære og gjøre det enda bedre

Også i dag gjør han seg klar for praktisk arbeid. Kristine Marie Bjerkestrand, veterinær og fagansvarlig fiskehelse i Skretting er sammen med seniorrådgiver fiskehelse i Åkerblå, Asgeir Østvik, ankommet landbasen. Skretting har fulgt den slakteklare fisken på lokaliteten Flesa tett siden november i fjor, og skal ut for å innhente femte og siste runde med blod- og vevsprøver fra utsettet.

– Vi har vært gjennom mye, både sårutfordringer, AGD og hjertetrøbbel, sier Knutshaug.

Familieselskapet med til sammen 12 ansatte har ingen egen, dedikert fiskehelseavdeling. Knutshaugfisk støtter seg på spisskompetanse til eksterne leverandører, og skryter av det langvarige samarbeidet med Åkerblås Asgeir Østvik. Da problemene med virussykdommen hjertesprekk (CMS) oppsto utpå høsten i fjor, ble Skretting ytterligere involvert i beskyttelsen av fisken. Gjennom vinteren har fisken på Flesa fått servert både Aqura for å dempe CMS-effektene og Armor som ekstra beskyttelse mot vintersårene.

– Vi er jo godt fornøyd med at fisken har vokst godt til tross for utfordringene. Samarbeidet med de eksterne veterinærene er viktig for oss. Vi lærer av utfordringene og evaluerer tiltakene vi har gjennomført også på vitenskapelig vis. Da kan vi gjøre det bedre på neste utsett, mener Knutshaug.

Forskjeller på fiskegruppene

Veterinærene laster prøvetakingsutstyret om bord i katamaranen. På flatt hav setter vi kursen ut mellom holmene lengst øst i Dolmsundet, forbi Kveitskjæret. Vi passerer lokaliteten Ilsøya Ø og får Flesa i baugen i sør.

– Vi skal ha til sammen 20 fisker fra to merder. I vinter har fisken stått i to hovedutfordringer og fått støtte via ernæring både til å redusere betennelsestilstander i hjertet og til økt sårheling på kald sjøtemperatur. Vi har hatt tett dialog med Knutshaug for å gi fisken rett fôr til rett tid. Vi har hatt til hensikt å gi målrettet ernæring på merdnivå, siden de ulike fiskegruppene har vist ulikt sykdomsforløp, sier veterinær Kristine Marie Bjerkestrand.

Per Gunnar Knutshaug forteller at settefisken hadde ulik oppvekst før den ble satt i sjøen i fjor vår.

– Halvparten av settefisken gikk utendørs i et gjennomstrømmingsanlegg, den andre halvparten gikk innendørs i RAS. Jeg er spent på hva de faglige konklusjonene fra den løpende prøvetakingen gir av svar. På det neste utsettet vurderer vi å starte prøvetakingen allerede på settefiskanlegget, og teste smolten før den settes i sjøen. Kanskje får vi da kunnskap som gjør oss i stand til å ta enda bedre vare på fisken vår, sier Per Gunnar Knutshaug.

Sterkt eierskap til fisken

La det ikke herske noen tvil: Knutshaugfisk er genuint opptatt av at fisken skal ha det godt. Eierskapet til egne husdyr er det heller ingen tvil om. Her iverksettes tiltak så fort en aner at fisken har et behov.

– Det har sine fordeler å være liten også. Knutshaugfisk er oss, og vi kan gjøre litt mer som vi vil. Det betyr også at vi spør de som vet bedre enn oss, og vi følger gjerne de gode rådene fra de vi stoler på, sier Per Gunnar.

Han innrømmer at familieselskapet kanskje er raskere til å prøve ut nye og alternative ting enn de store selskapene, enten det er ny teknologi eller fôr. Knutshaugfisk har for lengst tatt kamerateknologien i bruk for å treffe enda bedre på utfôring.

– Og vi var tidlig ute med laser mot lus, selv om mange rundt oss var ganske så skeptiske. I dag har vi 4-6 Stingray i hver merd. For oss fungerer det veldig bra ni måneder i året, og teknologien hjelper oss med å holde lusenivåene lavere lenger. For oss var det ikke aktuelt å la de tre månedene hvor laseren ikke fungerer like godt, bestemme om vi skulle investere eller ikke.

Kan snu oss raskt

Samtidig kan Per Gunnar også raskt endre ting, om han ikke oppnår ønskede resultater eller rett og slett ikke liker resultatene. Sånn er det med rensefisk.

– Vi har brukt lokalfanget gylt og rognkjeks tidligere. Men vi kunne rett og slett ikke gi rensefisken et godt liv, og bruker det ikke lenger. Vi bruker ferskvann i tillegg til Stingray, forteller Knutshaug.

– Denne nysgjerrigheten på å prøve ut ganske mye, er det et resultat av at pionérånden fra 70-tallet lever i beste velgående på Knutshaug?

– Her er vi fortsatt noen igjen som var med på å blande eget fôr av frosne seiblokker og stavsild, ja. Vi har levd med laksenæringen helt siden starten. Vi har prøvd og feilet mange ganger, og er ikke så redde for det. Så ja, kanskje er vi blitt en slags moderne pionér.