Et helt samfunn bygd rundt havbruk

To timer nordvest for Trondheim, ytterst i havgapet, ligger Frøya som huser noen av de største havbruksselskapene i landet. Merdkanten tok en tur til øya for å besøke stolte havbrukere i et av bransjens mest veldrevne selskaper, Måsøval.

Håkon Seternes, øverst i bildet, er driftsleder i Måsøval.

Kontorfellesskapet Blått kompetansesenter ligger midt i sentrum av Sistranda, kommunesenteret på Frøya, og har kommet til takket være næringa. Her har havbruksselskapet Måsøval hovedkontor. Rundt lunsjbordet er det god stemning.

– Havbruket er motoren

– Lunsjen er en undervurdert kommunikasjonskanal, forteller Harry O. Hansen, produksjonsleder hos Måsøval med et glimt i øyet, men med en seriøs undertone. Hansen mener at samspillet på Blått kompetansesenter er en stor styrke for hele næringslivet på Frøya.

– Her er flere aktører innen både havbruk og annet næringsliv samlokalisert. Det skaper synergier som er positive for hele samfunnet, legger Harry til.

Havbruksselskapet Måsøval har selv bidratt betydelig til samfunnet, helt siden pionértiden på starten av 70-tallet. Det hele startet nemlig i 1972, med bygging av merder og fryserom. Året etter startet Edvin Måsøval selskapet Måsøval Fiskeoppdrett AS, sammen med sønnene Bjørn og Karsten. De fire første årene drev selskapet med regnbueørret, før den første laksen ble satt ut i 1977. Siden har ikke frøyværingene sett seg tilbake.

– Det er ingen tvil om at havbruk er motoren her, og alle tjener på den store veksten. Havbruket gir lys i husene. Øyene her ute hadde nok vært avfolket hvis det ikke hadde vært for havbruksnæringens utvikling de siste 30 årene – ikke bare direkte, men også
gjennom leverandører og underleverandører. Det har skapt mye aktivitet også for tømrere, rørleggere og elektrikere som bygger hus til alle som kommer flyttende, og som igjen skaper behov for dagligvarebutikker, hotell, skoler og barnehager, forteller Harry ivrig.

Havbruket gir lys i husene. Øyene her ute hadde nok vært avfolket hvis det ikke hadde vært for havbruksnæringens utvikling de siste 30 årene.
Harry O. Hansen. Produksjonsleder, Måsøval

Over 74% av de ansatte er medeiere

Fra kontoret ser han rett ut i havet og på flere av merdene til selskapet. Side 2010 har han vært produksjonsleder i Måsøval, og tatt del i en rivende utvikling. Måsøval har vokst betydelig, og har økt produksjonsvolumet med mange tusen tonn. I 2021 ble selskapet børsnotert. Harry forteller stolt at hele 74% av Målsøvals ansatte kjøpte aksjer da selskapet gikk på børs. Senere har enda flere gjort det samme.

– Det forteller litt om lojaliteten og stoltheten til de som jobber her.

Telefonen ringer, og Harry får beskjed om at et av fartøyene er klare for å ta oss ut til merdkanten. Vi får utdelt hver vår redningsvest før vi stiger om bord. Her møter vi Nora Riiber, praksiselev fra Guri Kunna videregående skole, Ramunas Jagminas som styrer båten med stødig hånd og Håkon Seternes, driftsleder for lokalitetene vi skal besøke.

Nora er der gjennom et samarbeid med den lokale videregående skolen om å utvikle framtidens arbeidskraft. En del av samarbeids avtalen innebærer at Måsøval drifter en
visningskonsesjon på vegne av skolen.

– Jeg valgte denne utdanningen fordi jeg synes det er artig å være ute på sjøen, og fordi det er ei praktisk linje, forteller Nora.

Etter videregående tenker hun å gå videre på fagskole før hun satser på en karriere innen havbruk.

Uten oppdrett, intet Frøya. Hele samfunnet her er bygd rundt havbruksnæringa.
Håkon Seternes, driftsleder Måsøval

- Uten oppdrett, intet Frøya

Båten går fra kai, og vi ser merdkanten nærme seg. Det er en nydelig dag. Vindstille, blank sjø og fantastisk utsikt. Frøya viser seg fra sin beste side.

– Er det ikke vakkert?

Ordene tilhører Håkon Seternes, driftsleder på lokalitet. Han husker godt da han kom tilbake til Måsøval i 2014, etter noen år ute. Da var det rundt 30 ansatte selskapet. Mye har skjedd siden da, og Håkon trives fortsatt svært godt på sjøen.

– Ingen dag er kjedelig, for å si det sånn. Arbeidsdagene er varierte. Det går mye i planlegging, behandling og fôrbestilling. Det eneste sikre er at det ikke blir som du har planlagt, humrer Håkon.

Han er opprinnelig ikke fra Frøya, men hadde det som ferieparadis i barndommen. Han flyttet hit i voksen alder, og er helt tydelig på hva havbruksnæringen betyr for øya.

– Uten oppdrett, intet Frøya. Hele samfunnet her er bygd rundt havbruksnæringa. Se hallen der oppe. Dit reiser Rosenborg for å trene, forteller Håkon og peker mot den imponerende fotballhallen som ligger nesten midt i kommunesenteret.

– Ikke bare skaper havbruket arbeidsplasser, men bidrar også til betydelig bolyst gjennom mange andre prosjekter. For eksempel er det flere års ventetid hvis du skal ha en snekker. Her er det nok å gjøre for alle, sier Håkon.

Jeg føler jeg bidrar i det store bildet, at vi er en del av noe større.
Erling Grøtan, driftsleder EA Luma

Håndplukket til verdenskonferanse

Vel ute på merdkanten møter vi fartøyet EA Luma, som er godt i gang med avlusing. Siden 2018 har denne båten avluset over 65 millioner tonn fisk. Oppe på brua er det godt humør og mye latter. Det er tydelig at de ansatte trives på jobb. En av dem er Erling Grøtan, driftsleder på båten. Via flere skjermer på brua har han full kontroll over operasjonen. Han forteller om en jobb der man på få år har beveget seg fra tro til vitenskap.

– Vi er heldige som får være med på dette. Jeg føler at vi bidrar i det store bildet, at vi er en del av noe større. Hver dag er det vår egen lønn vi behandler. Hver dag håndterer vi tusenvis av måltider. Det gjør meg stolt, forteller Erling.

En annen ting som gjør de ansatte i Måsøval stolte, er at de ble håndplukket til delta på FNs klimatoppmøte i Sharm el-Sheikh i november.

– Måsøval var visst det eneste havbruksselskapet i verden som var invitert til klimakonferansen, og det er vi veldig stolte av. Det viser at vi blir lagt merke til langt utenfor Frøyas grenser, forteller Harry.

– Verdens beste arbeidsplass


Måsøval jobber stadig med å tiltrekke seg ung arbeidskraft. De har derfor startet et eget talentprogram som skal hjelpe ansatte med å utvikle seg videre, og sikre selskapet helt nødvendig kompetanse i årene som kommer.

– Vi er alltid på jakt etter de som har den indre motivasjonen til å gjøre en karriere innen havbruk, forteller Harry.

Like bortenfor merdene ligger den tilhørende fôringsflåten. I et eget rom med store skjermer sitter Malin Norheim og Tommy Reppe. Malin er lærling, mens Tommy har over 10 års erfaring. I likhet med Nina ble Malin kjent med Måsøval gjennom praksisperiodene ved Guri Kunna videregående skole.

– Det er et skoleløp jeg anbefaler til alle som har interesse for havbruk, sier Malin, mens Tommy nikker bifallende. Sammen har de full kontroll over merdene. De forteller at de har tre kamera på hver merd - ett over havoverflata og to under vann.

– Vår jobb er å bidra til minst mulig fôrspill. Vi følger med på fôringen og hvordan fisken oppfører seg, sier Malin. Begge to er skjønt enige om at Måsøval er verdens beste arbeidsplass, og er stolte over alt selskapet ellers bidrar med.

– Havbruksnæringa har gjort mye for nærmiljøet og gitt mange typer jobber og uante muligheter. Vi er stolte over at vi får lov til å være med på dette, avslutter Tommy, før tusenvis av fisk i merdene får hans fulle oppmerksomhet igjen. 

Flere saker i Merdkanten

Aurora for mer presis ernæring gjennom vinteren
Avslører sykdomsrisiko i hjertet
Samarbeid gir et unikt fôr basert på kortreiste råvarer
Slik ble det store partikkel-mysteriet løst
Forsker på stamfiskens spesifikke ernæringsbehov
Langvarige forhold bygges på dialog og tillit
Øker kunnskap om fiskekvalitet på Island
30 år siden lansering av verdens første helsefôr
Respons på betaglukan ga navnet til det første helsefôret
Utviklingen av helsefôr fortsetter i dag
Færre sår og økt overlevelse med skinnhelsefôr
Satsning på energiledelse i krisetider
Skretting åpner fôrteknologifabrikken
Rekorddeltakelse på AquaTraining Settefisk
Fremtidens fôr, et nytt industrieventyr?
Et helt samfunn bygd rundt havbruk
Fytase gir bedre utnyttelse av fosfor og sink
Sterkere ut av energikrisen?