
En opp-ned doktorgrad på ernæring og hjertehelse
Våren 2027 forsvarer Skrettings salgssjef Johan Rennemo etter planen en doktorgrad basert på ny kunnskap om ernæring og hjertehelse som er utviklet i samarbeid med oppdrettere.
PD (Pancreas disease) skyldes salmonid alphavirus (SAV), og angriper bukspyttkjertel, hjerte og muskulatur, gir redusert appetitt, vekttap og i verste fall høy dødelighet. Selv ved lav dødelighet kan sykdomsutbrudd koste mye i tapt fôring og tilvekst.
En studie gjennomført av Skretting, FishLab, VESO Vikan, Grieg Seafood og Åkerblå med støtte fra Norges forskningsråd, viser at biomarkører i blod og PCR-prøver fra laks kan gi oppdretteren tydelig forvarsel på at et PD-utbrudd er i emning. Forskerne har fulgt laks gjennom et kontrollert karforsøk ved Veso Vikan og to naturlige PD-utbrudd i Rogaland. Resultatene er publisert i anerkjente Journal of Fish Diseases.
I studien målte forskerne fire enzymer (CK, ALAT, ASAT, LDH) i blod og stresshormonet kortisol i avføring, samt registrerte appetitt og dødelighet hos laksen. Få uker etter infeksjonen økte nivåene av enzymer og stresshormoner. Endringene fulgte etter en kraftig nedgang i appetitt. På tross av lav dødelighet i feltstudiene, økte nivået av stresshormon betydelig.
– Dette viser at disse enzymene i blod, sammen med PCR-analyse, kan brukes som tidlige indikatorer på sykdomsutvikling. Den spesifikke fôringsraten (SFR) falt markant før biomarkørene nådde toppnivå, sier Eirik Hoel, produktsjef helsemonitorering i Skretting.
Vanligvis vil månedlige blodprøver være godt nok, men i høysesong og med høye temperaturer kan det være formålstjenlig med prøvetaking oftere
Hoel har ledet forskningsarbeidet som henger godt sammen med den helhetlige helsemonitoreringen Skretting tilbyr.
– Denne studien viser at en kombinasjon av appetittregistrering, blod- og avføringsanalyser og PCR gir et godt bilde av fiskehelsen. Resultatene kan brukes til å iverksette tidlige tiltak som å unngå håndtering, gi ernæringsstøtte eller tidlig slakt, sier Hoel.
Skretting mener at kombinasjonen av appetittregistrering, blod- og avføringsanalyser samt rutine-PCR kan være viktige verktøy for tidlig registering av begynnende sykdom.
– Ved å sette inn tiltak til rett tid vil fiskevelferden kunne bedres og økonomiske tap reduseres, mener Hoel.
Avføringsanalyser kan tas enkelt i forbindelse med lusetelling, uten å avlive fisken. Blodprøvene kan ifølge Hoel tas samtidig med andre prøver.
– Vanligvis vil nok månedlige blodprøver være godt nok, men i høysesong og med høye temperaturer kan det være formålstjenlig med prøvetaking oftere, sier Hoel.