Vår drivkraft er 'Feeding the Future', men hva betyr det? Globalt er det økt konkurranse om land, vann og energi, noe som i økt grad vil påvirke matproduksjonen. Tilgang til protein av høy kvalitet er essensielt og havbruksnæringen har potensialet til å tilby dette til en voksende verdensbefolkning.
Vi får mange spørsmål om havbruk, hva det er og dens betydning, og her prøver vi å svare på noen av disse. Da hovedsaklig fra vårt perspektiv som fôrprodusent men noen ganger på vegne av bransjen.
Les hva global aquaculture alliance sier om hvorfor vi trenger akvakultur
Fôr til havbruksnæringen inneholder alle de viktige næringsstoffene som fisk og reker trenger for god vekst og helse – protein, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler. Disse næringsstoffene kommer fra en rekke ulike kilder. Et gjennomsnittsfôr til laks består av ca. 25% marine råvarer (fiskemel, fiskeolje og fiskeavskjær) og 75% vegetabilske mel og oljer.
Laks og ørret har naturlig en rød farge i kjøttet, og denne rødfargen får den fra astaxathin. Astaxathin er en av de tre sterkeste antioksidantene i naturen, og er nødvendig for laksens liv og helse.
Ja. I Skretting står vi fast ved at en av de mest positive effektene for bærekraft er å sikre at vi produserer fôrene våre fra ansvarlig hentede råvarer. Vi setter strenge krav for innkjøp av marine produkter og til forvaltning av fiskerier hvor fiskemel og fiskeolje kommer fra. Vi følger også i FAO sin Code of Conduct for ansvarlige fiskerier.
Nei. Fôret er formulert for å gi fisken alle de næringsstoffene de trenger for optimal helse og vekst, og som gir et sluttprodukt av god kvalitet. Fisk trenger næringsstoffer, ikke spesifikke ingredienser. Vår kunnskapen gjør oss i stand til å formulere fôr basert på ernæringssammensetning. Dette kan sammenlignes med hvor vi mennesker oppfyller ernæringsmessige behov som vegetarianer eller med andre spesifikke diettbehov.
Ja. Skretting støtter utviklingen av novel ingredienser, og bruker noen av disse i utvalgte fôr. Vi jobber med å forstå kompleksiteten til disse nye alternativene. Alt fra bærekraft, ernæring, kvalitet og sikkerhet, regulatorisk og økonomisk perspektiv. For oss er fleksibilitet viktig.
Gjennom vårt bærekraftsprogram Nuterra, oppdaterer vi næringen regelmessig om hvor mye villfisk som brukes for å produsere et kilo fôr. Bruken av villfisk uttrykkes som Forage Fish Dependency Ratio (FFDR), og regnes ut fra bruk av fiskemel og fiskeolje. Skretting Norge rapporterer på dette hvert år i vår fotavtrykkrapport
Fiskemel er et pulver man får etter koking, pressing, tørking og maling av fersk fisk. Fiskeolje er væsken som kommer fra den kokte fisken. Fiskemel og fiskeolje produseres av liten, beinete, fet fisk som ikke brukes til menneskekonsum og kommer fra hurtigvoksende bestander. Biprodukter eller avskjær fra sjømatindustrien er en stadig større bidragsyter til produksjon av fiskemel og fiskeolje.
Nei. Skretting sine fôr inneholder ikke antibiotika eller annen medisin med mindre det er skrevet ut på resept av en veterinær for å bekjempe en bestemt sykdom. Kravet om veterinærresept sikrer at bruken er godt dokumentert og rettferdiggjort, basert på en riktig diagnose og dermed bidrar til å redusere unødvendig bruk av antibiotika
Det er mange positive grunner til å velge oppdrettsfisk fremfor villfisk. I mange tilfeller er ville fiskebestander sårbare grunnet overfiske, tap av naturlig tilholdssted og andre endringer. I motsetning til villfisk vet vi nøyaktig hva oppdrettsfisk spiser og har full kontroll på ingrediensene i fôret.
Ja. Uavhengig om fisk og reker er fra fiskeri eller oppdrettet er det viktige kilder til høykvalitets protein, vitaminer og mineraler. Denne matvaregruppen er en god kilde til essensielle omega-3-fettsyrer.
Nei. Nivået av fremmedstoffer i oppdrettsfisk er strengt kontrollert og er dokumentert langt under internasjonale grenseverdier. Myndighetene fastsetter grenseverdier for fremmedstoffer i all mat, inkludert oppdrettslaks som kontrolleres gjennom råvarer og fôr samt analyser av fisk.
I følge WWF er 85% av verdens marine bestander fullt utnyttet eller overfisket. Det er estimert at verdens befolkning vil øke med 2 milliarder innen 2050 som vil fører til økt etterspørsel etter mat, da også sjømat. Ettersom den økte etterspørsel ikke kan dekkes av fiskerier, må havbruksnæringen sørge for å dekke gapet mellom tilbud og etterspørsel. Dette da samtidig som næringen jobber med å redusere presset på fiskeriene.
Ja, når det er gjort på en ansvarlig måte. Globalt er vi rundt 7,5 milliard mennesker, og innen 2050 vil vi være 9,5 milliarder. Det vil bli flere munner å mette, og økt velstand gjør at etterspørselen etter protein øker. Jordbruksnæringen har begrenset areal for å vokse, og tilgang på mat og ernæring er en av de viktigste utfordringene vi står ovenfor.
I de fleste regionen er havbruk underlagt strenge regler og lovverk gjennom hele produksjonsprosessen, helt frem til konsum av sluttproduktet. Fôr fra Skretting gjennomgår strenge prosedyrer for kvalitetskontroll. I Skretting tar vi mattrygghet på alvor, og har et omfattende kvalitetsprogram for matvaretrygghet og sikkerhet. Vi overvåker blant annet uønskede stoffer i både råvarer og fôr.
Det totale karbonfotavtrykket til et kilo fôr inkluderer ikke bare de direkte utslippene fra produksjon og transport av fôr til havbrukerne. Det inkluderer også en rekke indirekte utslipp, som for eksempel er forårsaket av dyrking av avling til fôr, foredling av fôringredienser, gruvedrift, produksjon av vitaminer, transport av råvarer med mer.
Skretting er forpliktet til å lage fôr som oppfyller globale krav til bærekraft og som er i tråd med FNs mål for bærekraftig utvikling. Bærekraftige fôr er avgjørende for å støtte vekst innen havbruksnæringen.
Ja. Havbruksnæringen bruker biprodukter og avfall generert fra produksjon av mat til humankonsum. For eksempel utgjør avskjær fra fiskeforedling omtrent 35% av fiskemelet som brukes i havbruksnæringen. Nye ingredienser som insekt og bakterieprotein gir næringen ytterligere potensiale for å utnytte avfallsstrømmer.
Nei. Fisk og reker, som mennesker, har ulike ernæringsbehov gjennom sin livssyklus og er avhengig av et balansert kosthold for å holde seg sunn. Skretting produserer fôr som støtter fisken gjennom de ulike livsstadiene og produksjonsformer.
Fisk og reker omdanner fôr til protein av høy kvalitet. I gjennomsnitt krever oppdrettsfisk 1,1 kg fôr for å legge på seg 1 kilo kroppsvekt. Til sammenligning trenger fjærfe 1,7 kg og storfe 6,6 kg.
Ja. Det er utviklet moderne systemer som er designet til å gi beslutningsstøtte rundt fôr og fôring. Havbrukerne er da i stand til å optimalisere mengden fôr som brukes, noe som forbedrer effektivitet samtidig som mengde avfall og miljøpåvirkninger reduseres.
I havbruk er alle produksjonsfaktorer optimalisert. Dette gjør det mulig for fisken å oppnå ønsket størrelse raskere enn for villfisk. God vekst hos fisk fra havbruksnæringen gjør at havbruk i økende grad kan imøtekomme økt etterspørselen etter mat fra en voksende befolkning. Skretting sine forskere har detaljkunnskap om fiskens ernæring-, helse- og fôrbehov. Omfattende forskning gjør at vi kan optimalisere hvert fôr for å oppnå maksimal ytelse og god fiskehelse.
