Dokumenterer sterk klimaforbedring i fôr

Fiskefôr i vann

– Den betydelige reduksjonen i klimagassutslippene er hovedsakelig knyttet til råvaren vi bruker, og det tette samarbeidet vi har med produsenter og leverandører av råvarene. Vi har de siste årene fått mer og langt bedre kunnskap om fotavtrykket i våre leverandørkjeder. Disse dataene utnytter vi også når vi velger råvarene til fôret, sier Mads Martinsen, direktør for produktutvikling og bærekraft i Skretting.

600.000 tonn fra 100 leverandører

Fotavtrykksrapporten viser at fiskefôret i dag består av om lag 25 prosent marine og 75 prosent vegetabilske råvarer. De mest vanlige fra landbruk er soya, hvete og raps, mens de marine kommer fra kolmule, lodde, sardiner, ansjos og andre arter som befinner seg langt nede i næringskjeden..

– Skretting Norge kjøper årlig 600.000 tonn fôrråvarer fra over 100 leverandører verden over. De siste årene har vi intensivert bærekraftanalysene og skjerpet kravene om at råvarene må være sporbare helt tilbake til åker eller fiskebåt. Vi krever full åpenhet fra leverandørene som må godta inspeksjoner og undersøkelser gjennom hele verdikjeden, forklarer Martinsen.

Mange tror at en stor del av fotavtrykket til fôret kommer fra transporten av råvarene inn til fabrikkene våre, men det er feil. Mer enn 90 % av fotavtrykket til fôret kommer fra selve råvarene.
Mads Martinsen, direktør for produktutvikling og bærekraft
Graf som viser reduksjons i karbonfotavtrykk til fiskefôr fra Skretting Norge
Fra 2018 til 2022 er karbonfotavtrykket fra Skretting-fôret redusert med 46 prosent, fra 3,27 til 1,77 CO2eq/kg. Den mørkeblå delen av søylene viser fotavtrykket til råvarene, mens den oransje viser fotavtrykket fra inntransport og emballasje.

Full åpenhet om miljøpåvirkning

Skretting har siden 1999 rapportert miljøpåvirkningen fra fiskefôrproduksjonen. I 2022-rapporten åpner konsernet opp om sitt absolutte karbonfotavtrykk globalt.

– Vi erkjenner det presserende behovet for ansvarlig handling. Derfor er vi åpne om hvordan vi ligger an i forhold til våre ambisiøse bærekraftmål, og oppfordrer til videre handling hos oss selv, leverandører, kunder og samarbeidspartnere, sier Therese Log Bergjord, CEO i Skretting.

Godt på vei mot 2030-mål

Gjennom forpliktelsen til FNs vitenskapsbaserte klimamål for 2030 har Skretting mål om 39 prosent klimakutt for råvarer og transport og 30 prosent i Skrettings egne fabrikker. I fjor ble energiforbruket i de norske fabrikkene redusert fra 211 til 208,4 kilowattimer per tonn fôr. Vannforbruket gikk ned fra 345 til 341,5 liter per tonn, mens avfallsmengden ble redusert hele 7 prosent.

– Fotavtrykket fra de norske fabrikkene er 19 prosent lavere enn i 2018, og på ti år har vi kuttet energiforbruket tilsvarende en hel fôrfabrikk. Nå starter vi også innfasingen av nullutslippsdrivstoff i transporten av fiskefôr, sier Mads Martinsen, og garanterer at forbedringsarbeidet fortsetter.

– Mange tror at en stor del av fotavtrykket til fôret kommer fra transporten av råvarene inn til fabrikkene våre, men det er feil. Mer enn 90 % av fotavtrykket til fôret kommer fra selve råvarene. Derfor viderefører og intensiverer vi arbeidet med å finne alternative og nye råvarer med lavere karbonfotavtrykk, redusere arealbruken fra råvareproduksjonen og støtte leverandørenes arbeid for å dokumentere sin klimapåvirkning og kutte utslipp.

Footprint report 2022

All matproduksjon har et miljøfotavtrykk, og vi i Skretting jobber hardt for å gjøre vår del så bærekraftig som mulig. For å lykkes med å nå våre ESG-mål og stadig bli bedre i det vi gjør, trenger vi å måle. Vi tror også at vi må være åpne og dele disse dataene med våre kunder og offentligheten. Derfor publiserer vi årlig vår fotavtrykkrapport med informasjon om vår påvirkning på miljøet.

Les fotavtrykkrapporten for 2022