PwC kårer Skretting, Lerøy, Mowi og SalMar som klimavinnere i 2023

Hanne Løvstad, partner og leder for bærekraft- og klimatjenester i Pwc som onsdag la fram klimaindeksen for 2023 og flyttet en kule til høyre for å markere at Skretting er blant de ni største selskapene som kutter minst 7 % og er i tråd med Parisavtalen. Bærekraftansvarlig og samfunnskontakt Leif Kjetil Skjæveland var i Arendal for å overvære at Skretting havnet i kategori 1: Årets klimavinner.

Klimaindeksen er den årlige oversikt over klimapåvirkningen til de 100 største selskapene i Norge. Indeksen utarbeides av revisjonsselskapet PwCs basert på bedriftenes års- og bærekraftrapporter. Klimaindeksen 2023 ble lagt fram på Arendalsuka og rangerer fiskeprodusenten Skretting blant de ni beste i Norge.

– Det går for sakte. 22 av 100 selskaper kan vise til utslippskutt i egen virksomhet og verdikjede, men kun ni av disse kutter i tråd med Parisavtalen, sier Hanne Løvstad, partner og leder for bærekraft- og klimatjenester i Pwc.

Under framleggingen la Løvststad spesielt på havbruksnæringen hvor tre av de store havbrukerne kan vise til utslippskutt på minst syv prosent, og pekte på Skretting som fôrleverandør hjelper næringen med å nå sine klimamål siden fôr står for en stor andel av laksens fotavtrykk.

Nå er fire av de ni klimavinnnerne i PwCs klimaindeks sjømatselskaper. Det er spesielt sterkt med tanke på at vi fire er alle produksjonsbedrifter.
Mads Martinsen, direktør bærekraft og produktutvikling

Betydelige utslippskutt

– Dette bekrefter at vi har gjort mye riktig de siste årene, og det er imponerende at havbruksnæringen leder så kraftig an i klimaarbeidet i Norge, sier bærekraftansvarlig og samfunnskontakt Leif Kjetil Skjæveland i Skretting.

Ifølge PwC kjennetegnes klimavinnerne av transparent, tydelig og konsistent klimarapportering over år. De topprangerte selskapene må også oppfylle Parisavtalens minimumskrav til utslippskutt, i snitt minst sju prosent årlig siste tre år. Skretting Norges klimafotavtrykk var i fjor på 1,77 CO2-ekvivalenter per kilo produsert fiskefôr, hele 46 prosent lavere enn basisåret 2018.

– Størsteparten av de store kuttene i klimagassutslippene er knyttet til råvarene vi bruker. Vi kjøper årlig inn 600.000 tonn fôrråvarer fra over 100 leverandører og har de siste årene skjerpet både kravene og kontrollen av leverandørene. I tillegg så er det kundene våre som gjør dette mulig for oss. De har strenge krav til oss, og de arbeider sammen med oss for å få til ordentlige kutt. Det gir resultater, sier Skjæveland.

Kutter i egne fabrikker

Selv om over 90 prosent av fotavtrykket til fôret kommer fra selve råvarene, rapporterer Skretting Norge også på sine tydelige mål om 30 prosent klimakutt i sine tre fabrikker i Norge.

– På ti år har vi kuttet energiforbruket tilsvarende en hel fôrfabrikk. Fotavtrykket fra fabrikkene i Stavanger, Averøya og Stokmarknes er 19 prosent lavere enn i 2018, sier Skjæveland.

Science Based Targets og flere bærekraftansvarlige

Håvard Walde administrerende direktør i Skretting Norge sier at han er stolt og takknemlige for denne utmerkelsen, men legger vekt på at dette er en samlet innsats fra kollegiet som har gitt det gode resultatet.

Han viser til at det har vært riktig å ha egne bærekraftansvarlige i de fleste avdelingene i Skretting, og at de nå ser resultatet av at Skrettings morselskap Nutreco tidlig forpliktet seg til Science Based Target (SBTi).

Hetebølger, skogbrann, flom, ekstremvær og tørke

– Det er svært gledelig å få denne bekreftelsen på at miljøarbeidet vi gjør har effekt. Samtidig kjenner vi på ansvaret for å gjøre enda mer og med enda mer kraft og tyngde fremover sammen med kunder og leverandører. Denne sommeren og de siste ukene har vi blitt stadig minnet om konsekvensene av klimaendringene. Vi må bidra med vårt for å sikre at havbruksnæringen i Norge fortsetter å ta ledelsen i utviklingen av en mest mulig ressurseffektiv og bærekraftig matproduksjon, sier Walde.

Footprint report 2022

All matproduksjon har et miljøfotavtrykk, og vi i Skretting jobber hardt for å gjøre vår del så bærekraftig som mulig. For å lykkes med å nå våre ESG-mål og stadig bli bedre i det vi gjør, trenger vi å måle. Vi tror også at vi må være åpne og dele disse dataene med våre kunder og offentligheten. Derfor publiserer vi årlig vår fotavtrykkrapport med informasjon om vår påvirkning på miljøet.

Les fotavtrykkrapporten for 2022