Nå er den største høstbare ressursen i Norskehavet, Raudåte (Calanus finmarchicus) tilgjengelig i Skrettingfôr. Det er mer av denne vesle hoppekrepsen enn all villfisk og alle sjøpattedyr til sammen i de nordiske farvanna. Dette dyreplanktonet er en unik proteinressurs som vi i Skretting nå tar i bruk i fiskefôret vårt.
Det er rensefisk og kveite som i første omgang får tilgang til raudåte. Helse- og velferdseffekten er for lengst dokumentert for både mennesker og fisk. Blant annet bidrar den positivt til tarmhelsen, og fisken synes det smaker godt.
– Hydrolysat av raudåte har vist seg å fungere som en smaksfremmer og har så langt bare gitt positive resultater. Det er viktig for oss at de nye råvarene dekker fiskens ernæringsbehov og bidrar til god fiskevelferd. Raudåte er en god kilde til protein, og er fri for miljøgifter siden den er så lavt på næringskjeden i havet, sier Kathrine Ryvold Bakkemo, fagsjef for marine arter i Skretting.
Akkurat det med smak og konsistens er viktig for leppefisk som generelt er kresne i matveien. Clean Soft serveres i agnpose og blir myk når den trekker inn sjøvann. Fra før av har fôret hatt høy andel rekemel, og nå forsterkes smakeligheten med raudåte.
Raudåte livnærer seg på planteplankton og er et naturlig byttedyr for alle kaldtvannsarter – fra amfipoder til krill og fisk. Det er derfor naturlig å bruke denne naturlige og bærekraftige råvaren i fôr til marin fisk. Under våroppblomstringen opptrer arten i slike mengder at den kan gi havoverflaten et rødskjær. Rødfargen kommer av krepsdyrets naturlige pigmenter, som inneholder viktige og helsefremmende antioksidanter.
– Resultater fra fôringsforsøk viser at balansen mellom fordøyelig protein og aminosyreprofil gir forbedret vekst og overlevelse i fiskens tidlige livsfase, sier Hogne Abrahamsen, salgs- og markedssjef i Calanus AS.
Vi ser allerede at råvaren fungerer godt i industriell produksjon og ser for oss at raudåte på sikt vil bli introdusert i fôr til flere marine arter. Men foreløpig er det rensefisken og kveita som får nyte godt av det som er et viktig byttedyr i havet.
Den norske regjeringen åpnet for kommersielt fiske av raudåte i 2019 etter at vi hadde fått nok kunnskaper til å kunne åpne for en bærekraftig høsting. Skretting hadde da allerede i lengre tid sett på den nye råvaren og testet den i samarbeid med det norske selskapet Calanus AS.
Samarbeidet om raudåte hjelper oss med å nærme oss vårt bærekraftmål om at i 2022 skal minst 6 % av det norske fôret komme fra nye, alternative råvarene — det vi kaller «novel» råvarer. Da er det ekstra gledelig å kunne ta i bruk en lokal og kortreist proteinråvare. Calanus AS er nemlig et lokalt norsk selskap som holder til i Tromsø, og de bygger i dag fullskala fabrikk på Sortland somikke er langt fra Skrettings fabrikk på Stokmarknes i Vesterålen.
– Det er flott å kunne ta i bruk en lokal og kortreist proteinråvare, og samarbeidet med Calanus AS gjør at vi nå har tilgang til enda en proteinkilde når vi utvikler nye fôr, sier Kathrine Ryvold Bakkemo.
Når vi bruker raudåte, høster vi av råvarer som er lenger ned i næringskjeden enn villfisk. Da må vi være ekstra forsiktige slik at vi ikke ødelegger økobalansen i havet siden det vesle krepsdyret er viktig mat for mange fiskearter.
Over flere år er det gjennomført et prøvefiske etter raudåte. Havforskningsinstituttet har fulgt opp med biologiske undersøkelser av fangstene og har i tillegg brukt data og kunnskap fra egne overvåkningstokt for å gjøre vurderinger og gi råd. Resultatet viser at bestanden tåler et fiske som er større enn det den ferske kvoten tillater. Dagens kvote vil heller ikke ha effekt på fiskens tilgang til mat.
Hvert år kommer det en ny generasjon raudåte som er på opp imot 300 millioner tonn bare i Norskehavet. Det er langt høyere enn verdens totale fiskeri og havbruksproduksjon til sammen, sier Havforskningsinstituttet.
Vi høster kun av den nye produksjonen eller tilveksten. Kvoten er satt til 254.000 tonn som er 0,08 % av den nye produksjonen som finner sted hvert år i Norskehavet — noe som er mindre enn de vitenskapelige rådene og viser den forsiktige tilnærmingen til dette nye fisket.
Havforskningsinstituttet sier at raudåta har kort livssyklus, rask vekst og er langt nede i næringskjeden i havet. Dermed kan vi fiske mye av bestanden før det får negative effekter på økosystemet. Produksjonen av dyr nederst i næringskjeden er mye høyere enn hos for eksempel fisk og sjøpattedyr som er nærmere toppen av næringskjeden. Dette gjør det mulig å ta ut mer fangst i tonn av bestandene nederst i næringskjeden, det som på fagspråket kalles på lavere trofisk nivå, uten at det nødvendigvis får negative effekter for økosystemet.
– Raudåte har en ettårssyklus som gjør den til den største fornybare energikilden i Norskehavet. All raudåte kommer fra bærekraftig høsting og alt råstoffet blir fullt utnyttet. Det er kun vanndamp igjen fra produksjonen, sier Abrahamsen i Calanus AS.
Skal vi klare å mette en stadig økende befolkning, er det viktig å finne nye matressurser som tidligere ikke har vært utnyttet. Da må mer av maten komme fra havet. Verden vil trenge ytterligere 45 millioner tonn råvarer dersom tallene for sjømatutviklingen stemmer og at den globale akvakulturen vil øke med 30 millioner tonn.
En viktig løsning er å høste fra lavere trofisk nivå, og raudåte utgjør hovedmengden av dyreplanktonet i Norskehavet. Siden Raudåta selv spiser planteplankton, blir den dermed et viktig bindeledd mellom produksjon av planteplankton og produksjon av fisk.