Blir bindeleddet for bærekraft
– Skretting står midt mellom oppdretter og leverandører av fôringredienser. Vi anerkjenner at denne posisjonen i verdikjeden gir oss et helt spesielt ansvar for å være det aktive bindeleddet i bærekraftarbeidet, sier Leif Kjetil Skjæveland, bærekraftansvarlig i Skretting Norge.
Den norske fôrleverandøren har i mange år jobbet målrettet med bærekraft og oppnådd mye. Revisjonsselskapet PWC har kåret Skretting som klimavinner blant landets 100 største selskaper tre år på rad.
– Skretting Norge er heldige som har kunder som stiller tydelige krav og som bruker ressurser på å ta ned sitt fotavtrykk. Gjennom ACT har Skretting foredlet den norske samarbeidsmodellen til et strategisk, globalt verktøy, sier Skjæveland.
– Selv om vi i Norge allerede oppfyller mange av de globale ACT-målene, innebærer Skrettings forpliktelser på tvers av regioner at vi får nye krav. Dette skal hjelpe oss til å bli enda bedre på å støtte kundene våre med å nå sine bærekraftmål , sier Skjæveland.
Tydeliggjør og tallfester mål
Tidligere Sustainability Roadmap 2025 erstattes nå av ACT som Skrettings globale bærekraftprogram, med verdensomspennende mål:
- 100 % sertifiserte høyrisiko-råvarer innen 2030 i alle regioner
- 50 % inklusjon av en kombinasjon av nye, sirkulære eller regenerative ingredienser
- Redusere klimagassutslippene i tråd med 2030-målene
- Redusert næringslekkasje fra fôr
- Mindre bruk av ferskvann i produksjon
- Utvikle funksjonelle løsninger som bedrer drift og miljøfotavtrykk
- Lederskap for samarbeid i verdikjeden
- Full åpenhet om råvare- og produktpåvirkning
– I Norge bruker vi bare sertifiserte råvarer for det som kategoriseres som høyrisikoråvarer som soya og marine råvarer fra helfisk, men vi møter utfordringer på mål som bruk av sirkulære ingredienser. Mens animalske biprodukter er blitt en viktig fôringrediens i de fleste land, utnyttes knapt denne fôrressursen i Norge, forteller Skjæveland.
Nye mål for det norske fôret
Skretting Norge rapporterer årlig og detaljert om innholdet i det norskproduserte fiskefôret. I 2024 kom 36,5 prosent av de marine råvarene fra restråstoff, og det ble brukt 0,49 kilo fisk til å produsere ett kilo laks. Klimagassutslippene tilsvarte 1,41 kilo CO2eq per kilo fôr. De totale utslippene fra fôrproduksjonen i Norge gikk ned med 7,2 prosent, samtidig som produksjonen økte med 5,3 prosent.
Siden referanseåret 2020 er klimagassutslippene per kilo Skretting-fôr produsert i Norge redusert med 46 prosent. Skretting tre fabrikker i Norge er nå ASC-sertifiserte og har de siste årene bidratt til betydelig redusert miljøavtrykk i norsk oppdrettsnæring.
– I tillegg til å jobbe for de mer tradisjonelle bærekraftmålene, er det viktig å også ha fokus på satsingsområdene næringslekkasjer, fôrfaktor og hvordan vi kan bidra til bedre fiskevelferd og redusert dødelighet, sier Skjæveland.