Kua kan være på vei ut av USAs kjøtt- og meieriindustri. Hva betyr det for havbruksnæringen?
Forskere tror at 70 prosent av kjøtt- og meieriproduktene i USA ikke vil komme fra kua om 10 år. Kan teknologi snu opp ned på havbruksnæringen også?
Den som kjenner norsk havbruksnæring fra innsiden rister oppgitt på hodet når havbruk anno 2020 sammenlignes med 80- og 90-tallet. Det er rett og slett ikke sammenlignbart. Gjennom mange år er ny teknologi lansert nærmest daglig og forbedrer både fiskevelferd og bærekraft i havbruk.
Endringsdyktig næring
Teknologi, befolkningsvekst, bærekraft og tillit sto sentralt på den 13. internasjonale havbrukskonferansen AquaVision 2020 i regi av Skretting og Nutreco. AquaVision arrangeres vanligvis i Stavanger hvert andre år. I år ble konferansen gjennomført digitalt på grunn av Covid-19-pandemien, i seg selv et eksempel på at teknologi gjør det mulig å møte overraskende omveltninger i samfunnet.
– Pandemien har vist at akvakultur er ganske så robust. Joda, ting er blitt vanskeligere, men vi har tilpasset oss. Og forbrukerne etterspør mer sunn og bærekraftig sjømat enn noen gang, sa Therese Log Bergjord, Skrettings konsernsjef som tidligere i år ble kåret til «årets person» av Intrafish.
Proteinfabrikker
AquaVision 2020 viste med all tydelighet at teknologi de neste årene vil endre hverdagen vår. Det er lenge siden bøndene byttet hest mot traktor, men det er bare 13 år siden iPhones inntog. Senior forskningsanalytiker Cathrine Tubb i RethinkX er skråsikker på at teknologien også vil snu opp ned på måten vi produserer mat på.
– Teknologi utvikles raskere enn noen gang. Det som tok tiår å utvikle, tar nå måneder eller uker. Vi har i dag teknologi som kan produsere proteiner av encellede organismer, som har samme smak og tekstur som naturlige proteinprodukter. Prisen har gått raskt nedover. Det som på 80-tallet var forbeholdt legemiddelindustrien, er siden tatt i bruk i helsekost og kosmetikk. Snart er proteinet billig nok for matindustrien, forklarer Tubb.
Vi tror at de moderne proteinene i 2030 forsyner 70 prosent av USAs forbruk av kjøtt- og meieriprodukter. Behovet for kyr mer enn halveres.
Billigere enn ku og melk
Tubb påpeker at mange allerede har spist denne typen proteiner, som finnes i mindre menger blant annet i plantebaserte burgere. En kilopris på 10 dollar vil åpne for de såkalte fermenterte proteinene i matindustrien. RethinkX har beregnet at det skjer i 2025.
– Og husk at vi trenger bare å erstatte drøyt 3 prosent av innholdet i melkekartongen med designproteinene for at melken skal ha samme egenskaper og smake nøyaktig likt som kumelk. Når kiloprisen på fermenterte proteiner kommer ned mot 2 dollar kiloen om ti år, vil de være langt billigere å bruke enn animalske proteiner. Vi tror at de moderne proteinene i 2030 forsyner 70 prosent av USAs forbruk av kjøtt- og meieriprodukter. Behovet for kyr mer enn halveres, sier Tubb, og legger til at dette fører til klimagevinster og store endringer i arealbruk i landbruket.
– Den nye måten å lage proteiner i matindustrien på, kan få enorm betydning også for sjømat, mener Tubb.
In food we trust
Rachel Botsman er ekspert på forbrukerskepsis og er blitt verdenskjent for sine teorier om at bedrifter bør bruke tillit som en valuta – på lik linje som penger.
– Mens penger er valutaen for transaksjoner, er tillit en valuta for interaksjoner. Den gjør samhandling og innovasjon mulig, ved at den viktigere enn noen gang, fordi vi tvinges til å ta stadig lengre og skumlere teknologisprang, sier Botsman.
Administrerende direktør Rob Koremans i Nutreco, morsselskapet til Skretting, er enig i at samarbeid om teknologi og bærekraft er viktigere enn noen gang.
– Veksten i verdens befolkning gjør at vi må produsere mer mat de neste 30 årene enn de 8.000 foregående. Allerede har vi et overforbruk av planetens ressurser på 50 prosent og om 30 år kan antibiotikaresistens være en av de største dødsårsakene i verden. Havbruksnæringen har et betydelig ansvar, sier Koremans.
De neste 10 årene trenger vi 40 millioner tonn fôrråvarer.
Skretting inviterer
Global innkjøpssjef Robert van den Breemer leder Skrettings daglige samarbeid med en omfattende leverandørkjede, og er tydelig på utfordringene som må løses i fellesskap.
– De neste 10 årene trenger vi 40 millioner tonn fôrråvarer. Ikke bare trenger vi å øke volumet, vi trenger også andre fôrråvarer enn i dag, sier van den Breemer.
96 prosent av fotavtrykket til Skretting kommer i dag fra fôrråvarene, og selskapet bruker hvert år flere millioner på utvikling av nye fôrråstoffer og ingredienser. Over 1.000 ulike ingredienser har gjennomgått såkalte livssyklusanalyser som ivaretar klima, etikk og dyrevelferd. Men det er ikke nok.
– Derfor oppfordrer vi leverandører, gründere, forskere og idémakere til å ta kontakt med oss. Sammen blir vi bedre enn i dag, sier innkjøpssjefen.
