Vinter i nord-Norge Vinter i nord-Norge

Resultater fra nytt forskningsprosjekt dokumenterer effekten av forebygging mot vintersår

Stadig flere oppdrettere peker på vintersår som en årsak til dødelighet

Vintersår topper listene over årsaker til dødelighet. Et større forskningsprosjekt på robust lakseskinn dokumenterer at dødeligheten reduseres med bruk av tilpasset ernæring ved vintersårutfordringer.

I Veterinærinstituttets spørreundersøkelser blant fiskehelsepersonell framstår sårskader som en av de viktigste årsakene til redusert fiskevelferd.

– Spørreundersøkelsene viser at sår, ikke-klassiske vintersår og mekanisk skade etter avlusing plasseres nesten på topp blant sykdommer og tilstander som har betydning for dødelighet hos laks og regnbueørret i matfiskanlegg, skriver Veterinærinstituttet.

Økt dødelighet og nedklassing ved slakt 

Fiskehelserapporten 2019 konkluderte med at 52,8 millioner laks og 3,1 millioner regnbueørret døde før slakt. Dette tilsvarer i snitt 16 prosent dødelighet for begge artene, men det er store regionale forskjeller.

– Vintersår er ikke en meldepliktig sykdom, og det føres ingen offisiell statistikk over
forekomsten. Mange av lakseoppdretterne vi snakker med, er svært opptatt av sår og det er et stort velferdsproblem. Det kan bli et så omfattende problem for fisken at den rett og slett dør. I tillegg gir det økonomiske konsekvenser for oppdretteren grunnet nedklassing ved slakt. Flere oppdrettere mener også at problemene er tiltakende, sier veterinær Johan Rennemo, fagansvarlig for fiskehelse i Skretting.

Nesten all norsk oppdrettslaks er vaksinert mot vintersårbakterien Moritella viscosa.
Nyere forskning utført ved Veterinærinstituttet indikerer at gensammensetningen hos bakterien kan ha endret seg de siste årene, uten at man vet om dette har betydning for vaksinebeskyttelsen.

Forebygger og reparerer sår

Linda Beate Jensen har doktorgrad i laksens skinnhelse. Til daglig forsker hun på hvordan fôr kan styrke skinn- og slimlaget hos fisk ved forskningsselskapet Skretting Aquaculture Research Centre (ARC).

– Vintersår er vanligst i Nord-Norge, men er landsomfattende ved vanntemperaturer
under 10 grader. Selv usynlige skader på hudens overflate kan gi infeksjoner over tid etter avlusing, påpeker Linda Beate Jensen, seniorforsker ved Skretting ARC.

Selv usynlige skader på hudens overflate kan gi infeksjoner over tid etter avlusing.
Linda Beate Jensen, Seniorforsker ved Skretting ARC

I disse dager deltar hun og Skretting ARC i forskningsprosjektet «Robust salmon skin», ledet av AquaGen. Prosjektets mål er å bedre laksens skinnhelse og redusere sårrelaterte tap gjennom både avl, vaksiner og fôr. I et smitteforsøk gjort med fiskegrupper fôret med ordinært vekstfôr, minProtec skinnpakke og Skrettings fremste funksjonelle fôr, Protec, konstaterte forskerne store forskjeller i dødeligheten av vintersår-bakterien Moritella viscosa:

  • Dødelighet i kontrollgruppen (vanlig vekstfôr): 57 prosent
  • Dødelighet minProtec-gruppen: 50 prosent
    (12% lavere enn kontrollgruppen)
  • Dødelighet Protec-gruppen: 40 prosent
    (30% lavere enn kontrollgruppen)
Resultater fra forsøk - dødelighet ved vintersår
I et smitteforsøk gjort med fiskegrupper fôret med ordinært vekstfôr, minProtec skinnpakke og Skrettings fremste funksjonelle fôr, Protec, konstaterte forskerne store for-skjeller i dødeligheten av vintersår-bakterien Moritella viscosa

God dokumentasjon på forebyggende og reperasjonseffekt 

Protec er et resultat av mer enn 25 års forskning, og støtter immunforsvaret, tilfører byggesteiner til nye celler og øker nivået av antioksidanter. Helsepakken minProtec skinnpakke inneholder spesifikke skinnhelse-komponenter fra Protec, og kan legges til det vekstfôret oppdretteren ellers bruker.

– Skinnpakken fungerer godt for å forebygge vintersår og andre skinnrelaterte skader. Protec inneholder i tillegg sårhelende, antibakterielle komponenter som fisken trenger når vintersår har oppstått, sier Jensen.

– Huden og slimet utgjør en viktig del av førstelinjeforsvaret til fisken. Både eksterne og interne studier viser at riktig ernæring kan endre og bedre dette forsvaret. Protec endrer for eksempel slimets sammensetning, gjør det mer tyktflytende og øker innholdet av såkalte antibakterielle lysozymer som gir beskyttelse mot sårbakterier, forklarer Rennemo.

Beskytt fisken før avlusing 

Ifølge Fiskehelserapporten mottok Mattilsynet 1.392 meldinger om velferdsmessige hendelser i 2019. 842 av tilfellene (60,5 prosent) var knyttet til medikamentfri avlusing med håndtering, en økning på hele 200 meldinger fra året før.

Økende antall avlusinger, samt metodene som benyttes, er fortsatt en stor velferdstrussel. Påvirkning på skinnhelse og slim vil særlig gjøre fisken utsatt for vintersår på lave vanntemperaturer, mens man lett vil kunne underestimere en påvirkning på fiskevelferden der vanntemperaturer er mer gunstige og skader gror.

– Vitaminer og mineraler har nøkkelfunksjoner for god skinnhelse. Høye nivåer i fôret gir de samme økte nivåene av sink og vitamin C i skinnet. Både sink og C-vitamin støtter skinnhelse, immunforsvar og sårhelingsprosesser, legger veterinær, Johan Rennemo, til.

Både Polar, Protec og minProtec skinnpakken har høyere innhold av C-vitamin og sink. Ved temperaturer under 8 grader anbefaler Skretting vinterfôret Polar i kombinasjon med funksjonelle fôr for å styrke fisken, forebyggende mot vintersår og god vintervekst.

Lab worker

Om bakterien og sykdommen

Sår utvikling i sjøfasen er et alvorlig velferdsproblem for fisken og medfører både økt dødelighet og redusert kvalitet ved slakting. Utvikling av sår er et typisk høst- og vinterproblem, men kan forekomme hele året. Vintersår kategoriseres i to hovedtyper.

Mest vanlig er «klassiske» vintersår, oftest forårsaket av bakterien Moritella viscosa. Sårene forekommer hovedsakelig på sidene av fisken gjennom hele sjøfasen.

«Ikke-klassiske» vintersår eller «tenacibaculose» er mindre vanlig, men er alvorlig når den først inntrer. Tilstanden kan gi høy dødelighet og er særlig karakterisert ved dype sår rundt kjeve (munnråte), hode, hale og finner. Oftest er det nylig sjøsatt fisk som rammes.

Kilde: Fiskehelserapporten 2019

Les også

FishGLOBE løser laksenæringens største utfordringer

Les mer

Slammet skal brukes i landbruket

Les mer

Reduserer fôrprisen uten å tape for mye ytelse

Les mer