Forskningssamarbeidet Robust skinn mellom Skretting, AquaGen, Vaxxinova og Veterinærinstituttet gir håp om å løse problemer med vintersår.
Forskningsrådet har støttet det flerårige prosjektet som har vist signifikant lavere dødelighet i fiskegruppene som har fått en kombinasjon av beste fôr, vaksine og genetikk. Resultatene viser også færre og mildere sår, med mer enn 50 prosent av fisken uten sår.
Vintersår rangeres blant topp sju-årsaker til dødelighet og redusert fiskevelferd. Siden 2018 har Veterinærinstituttet, AquaGen, Vaxxinova og Skretting jobbet sammen for å finne nye og bedre løsninger for å redusere problemene med vintersår hos laks. Linda B. Jensen, forsker i Skretting, sier at industripartnerne har gjort nye oppdagelser som kan bidra til forbedringer både på rogn, vaksiner og fôr.
Fôrprodusenten Skretting har brukt sin lange historie med å utvikle fôr som støtter fiskehelsen og har jobbet videre med ingredienser og formuleringer i det pågående forskningssamarbeidet.
– Vi vet fra før at C-vitaminer og sink er viktig for skinnhelsen. Mens vi enkelt kan øke mengden C-vitaminer i fôr, er det en forholdsvis lav maksimalgrense for nivåene av sink. Derfor jobber vi med å se på hvilke andre funksjonelle ingredienser som kan bidra til å styrke skinnhelsen hos laksen ytterligere, sier Jensen.
– Vi har ikke finanalysert dataene, men ved å kombinere beste vaksine, genetikk og fôr fikk vi en betydelig lavere dødelighet med 10 prosent i testgruppen mot 65 prosent i kontrollgruppen. Gjennom forskningsprosjektet har vi tydelig sett at dødeligheten reduseres ved bruk av funksjonelle fôr mot Moritella-bakterien, forklarer Jensen.
Forskningsinnsatsen viser at samarbeid er løsningen. For såpass store og komplekse utfordringer som vintersår representer, finnes det ikke én løsning. Men en kombinasjon av riktig fôr, vaksiner og avl viser potensial til å gi god effekt. Resultatene så langt viser virkelig gode resultater.
Resultatene fra smitteforsøket hvor to fiskegrupper fikk best vaksine, fôr og genetikk mot Moritella Viscosa, viser en signifikant forskjell i sårscore mellom fiskegruppene ifølge forskningsprosjektet. Fiskegruppen med kombinasjonen beste vaksine, fôr og genetikk, hadde betydelig høyere prosentandel fisk uten sår, over 50 prosent. Denne gruppen hadde også en mye lavere prosentandel fisk med alvorlige sår, sårscore 2.
– Forskningsinnsatsen viser at samarbeid er løsningen. For såpass store og komplekse utfordringer som vintersår representer, finnes det ikke én løsning. Men en kombinasjon av riktig fôr, vaksiner og avl viser potensial til å gi god effekt. Resultatene så langt viser virkelig gode resultater, sier forsker Linda B. Jensen.
Seniorforsker Jacob Seilø Torgersen hos AquaGen sier at genene til laksen også er viktige for hvor motstandsdyktig fisken er mot vintersår og hvor fort sår heles etter mekaniske skader.
– Ved å benytte avlskandidatene med de beste egenskapene, kan vi produsere en mer hardfør laks. Foreløpig er ikke disse egenskapene en del av AquaGens avlsprogram eller produktportefølje, men dette prosjektet har vist at genetikken kan bidra positivt til laksens skinnhelse, sier Seilø Torgersen.
Det flerårige forskningsprosjektet Robust skinn er støttet av Forskningsrådet, og resultatene fra prosjektet skal presenteres på Frisk Fisk-konferansen i Bergen i mars.
Avlusing, gjelletrøbbel og vintersår førte til økt dødelighet i laksefiskproduksjonen også i fjor. Biologi bør vektlegges mer når beslutninger tas, mener fagsjef fiskehelse i Skretting.
Denne uken publiserer det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Veterinary Research en studie skrevet av NMBU Veterinærhøgskolen, Ellingsen Seafood og Skretting som i et felles prosjekt viser at det er mulig å forutse HSMB-sykdom hos laks i sjø før utbruddet kommer.
