Det finnes trolig millioner av tonn med marine arter i havet som ikke blir utnyttet. Skretting er med på jakten etter dem.
Verden trenger mer mat, og jakten på nye proteinkilder intensiveres. Stadig flere peker på de nederste «hyllene» i havets spiskammer.
– Det handler om de lavtrofiske artene, de som befinner seg nederst i næringskjeden. Disse artene beiter på planter og planteplankton, sier seniorforsker ved SINTEF, Ingunn Marie Holmen.
Hun er senterleder for SFI Harvest. Dette er det første senteret for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som setter søkelys på fiske av lavtrofiske og lite utnyttede arter.
– Nye råvarer kan være løsningen på flere utfordringer. Spesielt viktig er det å finne bærekraftige råvarer og råstoff til fiske- og dyrefôr. Derfor er vi svært glade for at Skretting er med på laget for å utvikle nye kilder til marine proteiner og oljer, sier Holmen.
Skretting er eneste fôrselskapet i SFI, som er finansiert av Forskningsrådet og industrien. Skrettings direktør for produktutvikling og bærekraft, Mads Martinsen, sitter i styringsgruppen, som har en ambisjon om at senteret skal utvikle kunnskap og teknologi for ansvarlig høsting og foredling av hittil lite utnyttede arter i havet. Slik forklarer Martinsen grunnen til at Skretting engasjerer seg i fiskeriforskning.
– Vi har satt oss klare og tydelige mål om å finne nye, enda mer bærekraftige råvarer til våre fôr. Sammen med vårt morselskap Nutreco, som er verdens største produsent av dyrefôr, har vi også forpliktet oss til å følge vitenskapen i vår innsats for å nå målene i Parisavtalen, sier Martinsen.
Valg av teknologiske løsninger må være forankret i oppdatert, vitenskapelig kunnskap om økosystemene i havet, internasjonal fiskeriforvaltning og bærekraftige forretningsmodeller.
– For oss er det viktig å ha med en stor og seriøs fôraktør som Skretting. De er en potensiell kjøper av produktene vi forventer skal komme ut av forskningen. For teknologileverandører og produktutviklerne er det viktig at noen kan fortelle hvilke behov og krav markedet har til et ferdige produkter. Alt kan ikke bli tran, sier Holmen. SFI Harvest har nå pekt ut seks forskningsområder som dekker hele den biomarine verdikjeden.
– Valg av teknologiske løsninger må være forankret i oppdatert, vitenskapelig kunnskap om økosystemene i havet, internasjonal fiskeriforvaltning og bærekraftige forretningsmodeller. I SFI Harvest jobber derfor forskere, fiskere, biomarin industri, teknologileverandører og interesseorganisasjoner sammen, forteller Holmen.
Senteret skal også utforske metoder for å aktivt finne og fjerne plast fra havet. Metodikken som skal utvikles for å finne de små organismene i havet, kan også være en viktig del av løsningen for dette miljøproblemet.
Et viktig forskningsområde i SFI Harvest er å finne ut om dypvannsarter, såkalte mesopelagiske arter, kan høstes og brukes til menneskemat og til fôr.
– Vi er sikre på at de lavtrofiske artene kan være med på å bedre verdens matsikkerhet, men det er usikkert hvor mye det finnes av disse artene. Det må vi definitivt finne ut av, sier Holmen.
De aktuelle artene lever på 200 meter og dypere, og er derfor vanskelig å forske på. I tillegg til hvor mye det finnes av de ulike artene, trengs det kunnskap om hvordan høsting i større skala påvirker artene lenger opp i næringskjeden.
For SFI Harvest har det vært avgjørende å ha med en stor og seriøs aktør innen fôr. I framtida skal råstoffene fra hittil lite utnyttede marine arter i større grad bidra til en bærekraftig forproduksjon.
Fôrfartøyet «Eidsvaag Pioner» har gjennomført en 13 timer lang demonstrasjonstur over 160 nautiske mil for å levere fiskefôr til et oppdrettsanlegg uten hjelp fra noen om bord. Båten la til og fra kai og navigerte i relativt travelt kystfarvann autonomt eller fjernstyrt fra land.
Brukte fôrsekker blir for første gang brukt i produksjon av nye. Det gir 23 prosent mindre fotavtrykk for plastsekkene til Skretting Norge.
Denne uken publiserer det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Veterinary Research en studie skrevet av NMBU Veterinærhøgskolen, Ellingsen Seafood og Skretting som i et felles prosjekt viser at det er mulig å forutse HSMB-sykdom hos laks i sjø før utbruddet kommer.