Har du hørt om lakseoppdretteren som ønsket at laksen skulle vokse sakte?
Det høres ut som en svenskehistorie. Det er det også…
Driftsleder Daniel Axelsson hos Laholms Laxodling forteller om en arbeidsdag som er vanskelig å kjenne igjen for en norsk lakseoppdretter. Men bærekraft er viktig for svenskene også.
Laks og fiske har alltid stått sterkt i svenske Laholm, noe som kommunevåpenet viser med sine tre laks. I den sydsvenske kommunen har konger, kirken og borgerskapet gjennom århundrer kjempet om retten til å fiske laks. På slutten av 1800-tallet ble det fanget 20 til 30 tonn laks hvert år i dette distriktet, og det var ikke sjelden at det ble fisket flere hundre fisk hver dag.
Da vannkraften ble bygd ut på begynnelsen av 1900-tallet forsvant gyteplassene og dermed også laksen. Som kompensasjon startet det lokale kraftselskapet med lakseoppdrett allerede på 1930-tallet. I dag driver Statkraft Sverige det moderne Laholms Laxodling i naturskjønne omgivelser. Hvert år setter de ut 120.000 smolt i vassdragene Lagan og Nissan. For mest mulig bærekraft i produksjonen, samarbeider de tett med Skretting.
Naturlig vekst
Driftsleder Daniel Axelsson forteller om en arbeidsdag som er vanskelig å kjenne igjen for en norsk lakseoppdretter. Her er det om å begrense veksten hos laksen.
– Vi må nesten holde igjen på maten, ellers blir fisken for stor, forteller Axelsson samtidig som han påpeker at det er to forskjellige strategier for ett- og toåring fisk.
Idealvekten for en ett år gammel smolt ligger mellom 30 og 70 gram, og toåringene bør helst være under 90 gram! Etter utsett skal smolten vandre ut i Atlanteren, og aller helst mot Færøyene og Grønland - og vokse seg stor og fin, før den søker seg tilbake til de svenske elvene.
– Vi har gjort undersøkelser på hvilke størrelser som er bra, og blir fisken for stor har den ikke lyst til å vandre ut i havet. Vi ønsker at laksen skal ha en naturlig vekst, der fôret i størst mulig grad er basert på naturlige råvarer. Når jeg prater med Skretting om hvilket fôr vi skal bruke, pleier jeg å fortelle dem at jeg ønsker at fisken ikke skal vokse for mye, ler Axelsson.
Vi liker å tro at vi nå produserer en glad og lykkelig laks
Axelsson er opptatt av at fôret er bærekraftig og gir en robust smolt. Da han spurte fôrprodusenten om et godt flytfôr, ble de enige om å prøve alternative råvarer som insekter og algeolje i tillegg.
Insekter er en god og bærekraftig kilde til protein og fett, og Axelsson fikk prøvd settefiskfôr som inneholder insektmel.
– I naturen er insekter en naturlig del av laksens kosthold. Aminosyreprofilen i insektmel er sammenlignbar med fiskemel, og inneholder alle aminosyrene laksen har behov for. Vi ser at insektmel bidrar til god appetitt hos fisken, sier Siri Tømmerås, som er fagsjef for landbasert i Skretting Norge, og får bifall fra den andre siden av grensen.
– Den smolten som vi ønsker å produsere må ha så gode muligheter som mulig til å overleve i havet. Riktig størrelse er viktig for overlevelse, men samtidig er det viktig for oss at fisken har en så naturlig oppvekst som mulig. Derfor passet det veldig godt for oss å gå over til insekt- og algebasert fôr, sier Axelsson.
Turistdestinasjon for laksefiskere
Når laksen har gått ut i havet er den borte i to til tre år, før den kommer tilbake. Sportsfisket tiltrekker seg mange tusen tilreisende hvert år. Og nettopp fluefisket har inspirert fôrvalget til svenskene.
– Alle vet at villaksen er oppe på vannets overflate for å snappe insekter. Vi liker å tro at vi nå produserer en glad og lykkelig laks, avslutter Axelsson.
