Det har vært en lang, lang vei å gå...

Oppdrett av kveite i Norge startet opp tidlig på 1980-tallet i regi av Havforskningsinstituttet ved Flødevigen biologiske stasjon. I 1985 ble den første kveiteyngelen produsert på Havforskningsinstittuttets akvakulturstasjon i Austevoll.

Ved inngangen til 1990-tallet var kveiteoptimismen stor. Spesielt på Vestlandet forsøkte flere kommersielle aktører seg på kveiteoppdrett. Få klarte seg.

– Hovedårsaken var at man ikke lykkes med å få til en stabil yngelproduksjon, sier Birgitta Norberg ved Havforskningsinstituttet.

Samarbeid lønner seg

Norberg har forsket på kveite i 30 år og jobbet sammen med kveiteoppdrettere siden de første kommersielle selskapene startet opp på slutten av 80-tallet. Hun peker på de store aktørenes motvilje mot å dele kunnskap i begynnelsen som en viktig årsak til at det har tatt tid å løse utfordringene med industrielt oppdrett av kveite. Norberg understreker at kveiteoppdretterne nå samarbeider langt bedre.

– For sju-åtte år siden identifiserte man et nytt virusproblem. Godt samarbeid mellom oppdrettere og forskningsmiljøene gjorde at man raskt kunne identifisere og luke ut stamfisken som førte viruset inn i produksjonskjeden, og det har resultert i at yngelproduksjonen nå går mye bedre, forteller forskeren.

Rom for flere

I dag er produksjonen av kveiteyngel i Norge stabilisert. Fire yngelprodusenter er igjen, mens fem matfiskprodusenter til sammen leverer om lag 2.000 tonn i året til sultne markeder i både inn- og utland. Forskeren mener det nå er rom for flere matfiskanlegg i Norge.

– Slaktevolumene vi ser i kveitenæringen i dag, er en funksjon av hvor mye yngel som var tilgjengelig for 4-5 år siden. Med den positive utviklingen vi har sett i settefiskproduksjonen de siste årene, er det nå rom for flere matfiskprodusenter i norsk kveiteoppdrett, mener Norberg.

Sjømatnæringens eget forskningsprogram, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), går nå inn med penger for å intensivere arbeidet med å utvikle enda bedre vekstfôr til kveite. Et avlsprogram for kveiteindustrien er også på trappene for å bedre kvaliteten på avlskandidatene og gi yngel- og settefiskprodusentene et enda bedre utgangspunkt for å levere en fisk som vokser raskere.

– Yngelproduksjonen er fortsatt såpass komplisert og krevende, at jeg tror det vil være vanskelig for nye aktører å starte opp nå, mener Norberg.

Yngelproduksjonen går nå mye bedre
Birgitta Norberg

Les også

Kveiteeventyret er i ferd med å starte på ordentlig

Les mer

Råvareløftet viser for alvor hvordan sjømatnæringen bidrar til å nå FNs bærekraftmål

Les mer

Verdens sjømatbedrifter skal nå konkrete bærekraftmål allerede i 2021

Les mer