- I 2020 besto laksefôret av 23 prosent marine og 77 prosent vegetabilske råvarer. I varedeklarasjonen ville soyakonsentrat (20%), rapsolje (19%) og fiskemel (10%) stått først, som de største volumingrediensene.
- Skrettings brasilianske leverandører av soya – CJ Selecta, Caramuru og Imcopa – er de første som kan dokumentere en 100 prosent avskogingsfri verdikjede for sine soyabønner.
- Rapporten for 2020 viser dessuten at transport av fôringredienser inn til Skrettings tre norske fabrikker utgjør mindre enn fire prosent av karbonavtrykket til fôret levert hos kunde.
Faser inn nye ingredienser
Fiskemel og fiskeolje er begrensede ressurser på verdensbasis. Derfor har fôrindustrien de siste 20 årene redusert bruken, samtidig som jakten på nye og mer bærekraftige råvarer er betydelig intensivert. I fjor inngikk de tre nye ingrediensene insektmel, raudåte og mikroalger i mer enn 100 000 tonn av fôret som ble produsert.
– De nye ingrediensene utgjør fortsatt en liten del da inklusjonen er lav, men brukes nå i kommersielle volumer i vår produksjon, sier Mads Martinsen, direktør for produktutvikling og bærekraft i Skretting.
Åpenhet om ingredienser
Martinsen er opptatt av at Skretting skal være åpne på hvilke råvarer de benytter og hvor de kommer fra. Mer enn 95 prosent av de marine råvarene var sertifisert, 14 prosent av fiskemelet og 17 prosent av fiskeoljen kom fra avskjær. I tabellene under finner du detaljert oversikt over fiskeslagene som ble brukt i fôret i 2020, og hvor de kom fra.
Enda grønnere fabrikker
I mer enn ti år har Skretting jobbet målrettet mot å redusere energi- og vannforbruket, CO2-utslippene og mengden avfall fra sine norske fôrfabrikker i Stavanger, Averøy og Stokmarknes. I løpet av denne perioden har Skretting redusert energiforbruket tilsvarende en hel fabrikk.
I fjor reduserte fôrgiganten mengden avfall fra fôrproduksjonen med hele 22,9 prosent sammenlignet med året før – fra 6,1 til 4,7 kilo per tonn fôr produsert. Samtidig reduserte fabrikkene vannforbruket fra 473 til 385 liter per tonn fôr, eller 18,6 prosent.
Skretting fortsatte også energieffektiviseringen av fôrproduksjonen, og brukte i fjor 2,6 prosent mindre energi per tonn fôr. CO2-utslippene ble redusert med 3,1 prosent per tonn.