Tytlandsvik satser 1100 mill. på vekst og fiskevelferd
Norsk havbruk endret spillereglene i Brasil
Norske havbrukere og fôrprodusenter har fått brasilianske soyaleverandører til å stoppe all avskoging hos sine soyabønder. Historisk, mener Regnskogfondet.
Norsk havbruksnæring har blitt kritisert for å bidra til at «verdens lunger» – regnskogen i Brasil – hugges ned for å gi plass til å produsere soya, én viktig råvare i produksjon av laksefôr. Norsk laksefôr har i en årrekke vært 100 prosent avskogingsfritt. Men nå går næringen lenger, og får sine brasilianske leverandører til å kreve avskogingsfri soya i hele sin verdikjede. Det betyr at bøndene deres kan ikke lenger drive lovlig skoghogst, selv om soyaen blir solgt til oppkjøpere i andre deler av verden som ikke stiller noen miljøkrav.
Resultat av unikt samarbeid
Det skjer som følge av et unikt samarbeid mellom norske fôrprodusenter, havbrukere og et langvarig samarbeid mot brasiliansk soyaindustri.
– Vi har jobbet sammen med Cargill Aqua Nutrition, Biomar, Mowi og mange havbruksselskaper for å legge press på soyaleverandørene. Med seg i dette arbeidet har de også hatt internasjonale dagligvarekjeder som Tesco, Ahold Delhaize, Waitrose, Coop UK, Metro, Marks and Spencer og videreforedlere som Hilton Food Group, Labeyrie Fine Foods og Aquascot, sier Leif Kjetil Skjæveland, samfunnskontakt og bærekraftansvarlig i Skretting Norge.
Soyaleverandørene CJ Selecta, Caramuru og Imcopa er de første i Brasil som nå får 100 prosent avskogingsfrie verdikjeder for soya. Det betyr at selskapene ikke lenger kjøper soya dyrket på arealer som er avskoget etter august 2020. De får heller ikke levere avskogingssoya til andre kunder eller bransjer.
Denne historiske forpliktelsen fra de brasilianske soyaleverandørene vil endre spillereglene for bærekraftige verdikjeder internasjonalt
Viser lederskap og setter ny standard
Norsk havbruk er den første sektoren i verdens matindustri som har lykkes med å gjøre soya avskogingsfri, og kan nå produsere laks uten kobling til den omstridte avskogingen i Brasil. Regnskogfondet, som tidligere har vært sterkt kritisk til bruk av soya i dyrefôr, applauderer måten norsk havbruksnæring har brukt innkjøpsmakten på.
– De brasilianske soyaleverandørene og den norske laksenæringen viser med dette lederskap og setter en ny global standard for bærekraft. Denne historiske forpliktelsen fra de brasilianske soyaleverandørene vil endre spillereglene for bærekraftige verdikjeder internasjonalt, mener seniorrådgiver Ida Breckan Claudi i Regnskogfondet.
Etablerer uavhengig kontrollsystem
Avtalen mellom de norske fôrprodusentene og de brasilianske soyaleverandørene innebærer at det også etableres et uavhengig kontrollsystem for å sikre at soyaselskapene oppfyller forpliktelsene. Dette er i tråd med ønsket fra brasilianske miljøvernorganisasjoner.
– Svine-, kylling- og biffprodusentene henger etter. For å hindre å være medskyldig i avskoging, må kjøttindustrien følge etter og stille samme krav om at soyaleverandøren deres må være helt avskogingsfri, sier Claudi.
Leif Kjetil Skjæveland håper at den internasjonale kjøttindustrien blir med havbruksnæringen i det videre arbeidet.
– Det er viktig for å nå klimamålene og for å beskytte skog og dyreliv i Brasil. I Skretting jobber vi med å redusere vårt avtrykk i produksjonen og verdikjeden, og forpliktelsen fra våre brasilianske leverandører viser at arbeidet virker, sier Skjæveland
Soya er et viktig alternativ til villfisk i fôr. Vi kan ikke bruke mer villfisk enn det vi gjør. Derfor trenger vi gode, vegetabilske råvarer. Brasil er en viktig leverandør, så lenge de gjør det på den riktige måten
Hadde vært umulig med soya-boikott
Skretting Norge har i mange år brukt kun sertifisert soya i sin fôrproduksjon, altså soya som ikke kommer fra avskogede områder. Den nye avtalen gir Skretting bedre trygghet for at soyaleverandørene heller ikke levere avskogingssoya til andre. Leverandørene til norsk havbruksnæring har dermed fått én policy for all soya de selger.
– Ingenting av dette ville vi fått til, dersom vi hadde sluttet å kjøpe brasiliansk soya da kritikken stormet som verst. Når vi har jobbet med soya i Brasil, har vi tidligere følt oss som en bitteliten fisk i en svært stor dam. Det har ikke alltid vært lett å tro på at vi kan utrette mye. Derfor er det utrolig inspirerende å se at det arbeidet vi har lagt ned, har ført til virkelige endringer, sier Skjæveland, og legger til:
– Soya er et viktig alternativ til villfisk i fôr. Vi kan ikke bruke mer villfisk enn det vi gjør. Derfor trenger vi gode, vegetabilske råvarer. Brasil er en viktig leverandør, så lenge de gjør det på den riktige måten, sier Skjæveland.
WWF jubler for norsk laksehjelp
Den norskinitierte avtalen påvirker nå utviklingen i hele soyaindustrien. Det blir tatt svært godt imot i landet som forvalter «verdens grønne lunger», den brasilianske regnskogen.
– Vi feirer denne beslutningen, drevet frem av næringslivet, som beskytter den unike brasilianske Cerradoen, uttaler Maurício Voivodic, som leder WWF Brasil.