Skip to search Skip to main content

Hvordan definerer Skretting nyskapende ingredienser?

Vi ønsker å ta en ledende rolle i det fremvoksende markedet for nyskapende ingredienser. For å lykkes med dette trenger vi en tydelig og felles forståelse av hva vi mener med begrepet.

Vår definisjon har flere formål:
Den gir retning for interne beslutninger når vi vurderer nye råvarer, og den bidrar til åpenhet i vår eksterne kommunikasjon om hva vi klassifiserer som nyskapende ingredienser – og hvilke kriterier disse må oppfylle for å kunne brukes i akvakultur.

Nyskapende ingredienser er råvarer som ennå ikke er brukt i akvakultur i stor skala, og som har potensiale for oppskalering og styrke våre ernæringsløsninger.
Cloudy sky

Nyskapende ingredienser er råvarer som ennå ikke er brukt i akvakultur i stor skala, men som har potensial for oppskalering og styrke våre ernæringsløsninger.

Disse ingrediensene må vurderes blant annet med tanke på:

  • Matsikkerhet
  • Ernæringsverdi
  • Skalerbarhet
  • Kostnadseffektivitet
  • Miljømessig og sosial påvirkning

Vår definisjon består av to hovedelementer:

  • En tydelig beskrivelse av hva som regnes som en nyskapende ingrediens for Skretting
  • En erkjennelse av utfordringene som må løses for at slike ingredienser skal kunne tas i bruk i praksis

For å gjøre dette enda tydeligere har vi identifisert konkrete ingredienser som prioriterte satsingsområder de neste fem årene. Denne listen gir en indikasjon på hvilke typer ingredienser vi vil prioritere innenfor kategorien nyskapende ingredienser.

Typer nyskapende ingredienser

Alternative kilder til EPA- og DHA‑fettsyrer

Tilfører essensielle omega‑3‑fettsyrer, som er avgjørende for både fiskehelse og folkehelse.

Eksempler: Algeolje, genmodifisert rapsolje

Kilder til mettet fett

Bidrar med konsentrert energi og fett til fôrformuleringer.

Eksempler: Kokosolje, olje fra svart soldatflue

Encelleprotein fra gjær

Protein produsert gjennom gjærfermentering

Eksempler: ølgjær, torulagjær, Kluyveromyces

Encelleprotein fra bakterier

Protein produsert gjennom bakteriell fermentering.

Eksempler: hydrogen‑oksiderende bakterier (HOB), metan‑oksiderende bakterier (MOB), biprodukter fra aminosyreproduksjon, samt andre proteinproduserende bakterier

Protein fra sopp (mycoprotein)

Protein utvunnet fra soppbiomasse eller mycel.

Eksempel: Mycoprotein

Lite utnyttede vegetabilske proteinkilder

Plant-based protein sources that are less commonly used in feed.

Examples: Grass, alfalfa, side streams from vegetable processing

Oppgraderte vegetabilske proteiner

Vegetabilske proteiner som er forbedret gjennom prosessering (for eksempel konsentrering).

Eksempler: Erteproteinkonsentrat, rapsproteinkonsentrat, lupinproteinkonsentrat, fermenterte planteproteiner

Lite utnyttede bearbeidede animalske proteiner (PAP)

(Bi‑)produkter fra ulike industrier som gjenbrukes til bruk i fôr.

Eksempler: Insektmel, kjøtt‑ og beinmel

Marine dyrearter

Protein utvunnet fra marine dyrearter

Eksempler: Lite utnyttede fiskeressurser, tunikater, blåskjell, kråkeboller, calanus, krill

Makro- og mikroalger samt marine planter

Protein utvunnet fra alger.

Eksempler: Nannochloropsis sp., sjøplanter

Fytokomplekser

Naturlige blandinger av bioaktive forbindelser som finnes i planter.

Eksempler: Essensielle oljer, polyfenoler, alkaloider

Funksjonelle ingredienser

Helse­relaterte ingredienser som har som mål å forbedre immunforsvar, fordøyelse eller prestasjon.

Eksempler: Prebiotika, probiotika, antioksidanter, hydrolysater