Drøyt ti år etter at næringen kollapset satses det igjen på oppdrett av torsk

Første utsett ble gjort i 2016. Anlegget produserte 150 tonn torsk, men selskapet gikk likevel i minus og måtte skaffe penger. Brødrene Gustave og Nicolas Brun-Lie kom inn med frisk kapital og pågangsmot. Førstnevnte er i dag administrerende direktør.

Betydelig vekst på få år

Nå slaktes utsettet gjort vinteren 2019 med gode resultater. I løpet av 2022 er planen at Statt Torsk AS skal produsere 3.000 tonn oppdrettstorsk. Driftssjef Leif Ronny Rætta har vært med helt fra starten. Han knuser myten om at torsken er en utfordrende fisk for oppdretterne og forteller om optimisme i bransjen.

– Målet er en produksjon på 8.000-10.000 tonn i 2025, og med jevne leveranser hele året, forteller Rætta.

Selskapet har allerede konsesjon for et nytt anlegg i Rekvika, også dette på Stadlandet, ikke så langt fra dagens anlegg. Flere andre lokaliteter er også under planlegging.

– Vi holder på å bygge ut Rekvika nå, og anlegget skal være klart rundt årsskiftet. Midt i mars skal vi sette ut fisk der, sier Rætta. I tillegg ønsker de på sikt å etablere et slakteri i nærområdet.

Snakkis i oppdrettsnæringen

Oppdrettstorsken er i ferd med å bli en snakkis i sjømatnæring og investormiljøer igjen, etter å ha ligget i dvale i drøye ti år. Grunnen til optimismen er at avlsprogrammene som har gått kontinuerlig siden 2002 har fått fram en torsk som er langt mer tilpasset oppdrettsnæringen enn da torskenæringen kollapset under
finanskrisen. Den gangen lignet oppdrettstorsken sine ville slektninger, den var sær i kosten, spiste hverandre og tygget seg så lett gjennom notveggen at den fikk tilnavnet «Havets Houdini».

– Torsken har blitt en tam fisk og fremstår som veldig, veldig rolig. Det er som natt og dag i forhold til for ti år siden, sier Rætta.

Rætta forteller at fisken oppfører seg veldig likt laks i merden, og svømmer rundt i stim. Den går ikke lenger til angrep på notveggen. I stedet roer den seg fint når den blir vant med omgivelsene, og er både sosial og interessert i det som skjer rundt seg.

– Vi har nesten ikke hatt utfordringer i sjø i det hele tatt. Lus er ikke et tema. Rømming var et problem i første runde fordi torsken fremdeles var villfisk. Nå har vi bedre nøter, og har ikke reparert en eneste maske siden 2016, forteller Rætta og legger til at de opplever veldig lav dødelighet, ingen sykdom, ingen kannibalisme og god tilvekst. Utfordringene er blitt til muligheter, og Rætta mener alt ligger til rette for å få til lønnsom torskeoppdrett.