Tett samarbeid gir et unikt og spesialdesignet fôr basert på kortreiste råvarer

På Andøya bygger Andfjord Salmon framtidas havbruk. Med det beste fra to verdener kombinerer de fordelene med både sjø- og landbasert havbruk.

– Nøkkelen til suksessen er samarbeidet med Skretting, og at vi har utviklet fôrkonseptet underveis, forteller Christian Torgersen, driftsleder hos Andfjord Salmon. Fra venstre: Truls Dahl, kommersiell direktør landbasert og lukkede anlegg Skretting, Mads Martinsen, direktør produktutvikling og bærekraft Skretting, Martin Rasmussen, administrerende direktør Andfjord Salmon, Christian Torgersen, driftsleder Andfjord Salmon, Marcus Søyland, fagsjef landbasert oppdrett Skretting

På Kvalnes, Andøya i Vesterålen, har Andfjord Salmon utviklet et nytt og bærekraftig konsept for oppdrett av atlanterhavslaks. Konseptet er basert på gjennomstrømningsteknologi. Selskapets ambisjon er å bygge verdens mest bærekraftige oppdrettsanlegg av sitt slag.

Gjenskapet tverrsnittet av Golfstrømmen

I bassenget svømmer nærmere 200 000 laks. Det gjør anlegget til Norges største landbaserte oppdrettsbasseng. Bassenget er plassert under havnivå, og sjøvannet strømmer gjennom det firkantformede bassenget. Og den firkantede formen er ikke tilfeldig.

– Grunnen til at bassenget er firkantet er for å gjenskape tverrsnittet av Golfstrømmen. Vi tar vannet fra ene siden av bassenget til den andre siden, uten at det oppstår turbulens. Det har vi en patentert metode for å få til, forteller administrerende direktør Martin Rasmussen.

– Lokasjonen og teknologien går hånd i hånd, og gjør at vi kan produsere billigere her enn i sjøen, legger Rasmussen til. I tillegg får man de andre fordelene ved landbasert oppdrett som at man unngår lakselus og rømning, og kan ta vare på fôrrester og avføring fra fisken.

Fisken har funnet seg raskt til rette, og viser allerede en god appetitt som bare blir bedre for hver dag som går.
Christian Torgersen, Driftsleder Andfjord Salmon

God appetitt med raudåte

Skretting har spesialdesignet et fôr for Andfjord Salmons gjennomstrømningsteknologi. Det gir optimal vannkvalitet, fiskevelferd og vekstforhold i det landbaserte bassenget. Sammen med Sortland-selskapet Zooca har de også inngått et langsiktig samarbeid om bruk av raudåte i fôret. Raudåte, calanus finmarchicus, er en av havets mest tallrike arter, og inngår i de rike og produktive næringskjedene i og rundt Golfstrømmen.

Andfjord Salmon er den første oppdretteren i verden som tar i bruk et kommersielt utviklet fôr med raudåte. Prosesseringen skjer på Sortland i Vesterålen, i nærheten av Andfjord Salmons anlegg på Andøya.

– Fisken har funnet seg raskt til rette, og viser allerede en god appetitt som bare blir bedre for hver dag som går. Nøkkelen til suksessen er samarbeidet med Skretting, og at vi har utviklet fôrkonseptet underveis. Vi bruker raudåte som smaksforsterker og algeolje som et alternativ til marin olje. Resepten er justert flere ganger underveis, og vi har nå et fôr spesiallaget for våre behov og som gir oss laks av ypperste kvalitet, forteller Christian Torgersen som er driftsleder ved Andfjord Salmons anlegg.

– Ved å bruke lokalt høstet råstoff, produsert på et lokalt produksjonsanlegg, gjør vi fôret vårt mer bærekraftig og laksen enda sunnere, legger Martin Rasmussen til.

Flere saker i Merdkanten

Aurora for mer presis ernæring gjennom vinteren
Avslører sykdomsrisiko i hjertet
Samarbeid gir et unikt fôr basert på kortreiste råvarer
Slik ble det store partikkel-mysteriet løst
Forsker på stamfiskens spesifikke ernæringsbehov
Langvarige forhold bygges på dialog og tillit
Øker kunnskap om fiskekvalitet på Island
30 år siden lansering av verdens første helsefôr
Respons på betaglukan ga navnet til det første helsefôret
Utviklingen av helsefôr fortsetter i dag
Færre sår og økt overlevelse med skinnhelsefôr
Satsning på energiledelse i krisetider
Skretting åpner fôrteknologifabrikken
Rekorddeltakelse på AquaTraining Settefisk
Fremtidens fôr, et nytt industrieventyr?
Et helt samfunn bygd rundt havbruk
Fytase gir bedre utnyttelse av fosfor og sink
Sterkere ut av energikrisen?