Joseph Stiglitz på AquaVision: «Vi må respektere jordens grenser».
Dette fikk fisken servert i 2021
Andelen marine råvarer og bærekraften økte i laksefôret i fjor.
I mer enn 20 år har Skretting åpent rapportert om hva fiskefôr produsert i Norge inneholder, hvilke råvarer som benyttes og hvordan produksjonen påvirker miljøet. Nå er tallene for 2021 klare.
Fiskefôret 2021 i tall
Til de i underkant av 600.000 tonnene fiskefôr som Skrettings fabrikker på Stokmarknes, Averøy og Stavanger leverte til norske havbrukere i 2021, ble det til sammen brukt godt over 100 ulike råvarer fra enda flere leverandører. Oppsummeringen viser at andelen marine proteiner og oljer i fjor økte, mens bruken av vegetabilske råvarer gikk noe ned.
| 2021 | 2020 | |
| Marine proteiner | 13,1% | 10,2% |
| Vegetabilske proteiner | 43,1% | 45,2% |
| Marine oljer | 11,4% | 11,0% |
| Vegetabilske olje | 20,2% | 20,7% |
| Karbohydrater | 7,9% | 8,1% |
| Andre mikroingredienser | 4,2% | 4,6% |
Oppskalering av produksjon av nye, gode og bærekraftige fôrråvarer har ikke gått like raskt som vi hadde håpet. Men i 2022 kommer vi til å øke andelen nye ingredienser i fiskefôret betydelig
Mindre plantekost, mer fra avskjær
Bruken av soyakonsentrat sank betydelig i fjor. Andelen gikk fra 26,5 prosent i 2020 til 13,5 prosent i fjor, og soya ble i stor grad erstattet av proteiner fra solsikker, fababønner, erter og guarplanten. Samlet sett ble andelen vegetabilsk proteiner i Skretting-fôret redusert med drøyt to prosentpoeng til 43,1 prosent i 2021.
Av de marine råvarene utgjorde mel og oljer fra hel fisk størsteparten, men Skretting økte i 2021 bruken av fiskemel produsert av slakteavfall. Andelen marine oljer fra avskjær og oppdrettsfisk ble mer enn doblet, mens andelen fra villfangst sank fra 9,1 til 7,0 prosent.
Så godt som alt fiskemelet kom fra nordiske fiskerier, med kolmule, havsil og brisling som de viktigste artene. Til et kilo laksefôr, ble det brukt fiskemel tilsvarende 430 gram villfisk. Til fiskeoljen gikk det med 1,09 kilo villfisk. Om lag en tredjedel av denne fisken hadde oversjøisk opprinnelse.
I løpet av fjoråret økte Skretting bruken av såkalte «novel ingredients», det vil si råvarer som tidligere ikke har vært brukt eller tilgjengelige for fôrindustrien. I hovedsak dreide dette seg om mikroalgeolje og mel fra insekter og krill.
– Oppskalering av produksjon av nye, gode og bærekraftige fôrråvarer har ikke gått like raskt som vi hadde håpet. Men i 2022 kommer vi til å øke andelen nye ingredienser i fiskefôret betydelig, sier direktør for produktutvikling og bærekraft, Mads Martinsen.
Sporbart og sertifisert
Skretting Norge publiserte sin første bærekraftrapport allerede i 1999, og i 2018 ble den første fotavtrykkrapporten for fôr til laks publisert. Det siste året er fotavtrykket til laksefôret redusert med hele 28 prosent.
I gjennomsnitt hadde fôret fra Skretting i fjor et fotavtrykk på 2,4 kg CO2-ekvivalenter per kilo ved fabrikkporten. Råvarene sto for 94,3 prosent av fotavtrykket. Innlogistikk av råvarene sto for 4,3 %, mens selve fôrproduksjonen og emballasje utgjorde resten.