Nye, bærekraftige fôrråvarer er klare for oppskalering til laksenæringen. Nå må også politikerne vise at de virkelig vil 

Nye råvarer klare for industrialisering

Tidligere i år lanserte Skretting at de tar i bruk krabbemel fra Hitra i fôr til torsk, og fra høsten av blir algeolje en av de faste, nye ingrediensene i selskapets fôrprodukter. Samtidig blir Andfjord Salmon den første lakseprodusenten som tar i bruk raudåte i fôret. I tillegg mener Martinsen at det strengt tatt er klart for både insektmel og bakterieprotein.

– Vi har jobbet målrettet med å forstå de nye råvarene, sikre at de er trygge og bra for fisken og fastslå hvordan de konkurrerer med ingrediensene de eventuelt skal erstatte. Den store utfordringen vi nå har, er betalingsvilligheten for de nye ingrediensene. I tidligfase er vi avhengige av havbrukere som ser nytten av de nye ingrediensene og som er villig til å ta en ekstrakostnad før de store, industrielle volumene blir tilgjengelige – slik det nå er tilfelle for algeolje, forklarer Martinsen.

Han påpeker at enkelte havbrukere også har dratt nytte av de nye ingrediensene, gjennom å utvikle egne, betalingsvillige markeder for laks produsert med bestemte ingredienser. Men Martinsen tror ikke at laksenæringen skal kunne finansiere hele oppskaleringen og industrialisering av all ny råvareindustri alene, og jobber derfor sammen med Sjømat Norge og Råvareløftet opp mot myndighetene.

– Jeg opplever at den nye regjeringen lytter til oss, og ønsker å ta konkrete grep. Gjennom Sjømat Norge har vi nå direkte dialog på ministernivå, sier Martinsen.

Utviklingskonsesjoner til fôrråvarer

Den nye regjeringen har nevnt fôr spesielt i sin egen tiltredelseserklæring, den såkalte Hurdalsplattformen. Her står det at regjeringen vil «Stimulere til økt bærekraft gjennom et eget program for produksjon av bærekraftig fôr basert på norske ressurser, sette mål om at alt fôr til havbruksnæringen skal være fra bærekraftige kilder innen 2030». Mads Martinsen ønsker seg samme verktøykasse som staten med hell har brukt til teknologiutvikling i havbruksnæringen.

– Jeg mener det bør legges til rette for utviklingskonsesjoner for nye fôrråvarer i Norge. De tidsavgrensede tillatelsene bør brukes til å finansiere oppskalering av bærekraftig råvareproduksjon, og aller helst her hjemme i Norge. Myndighetene har over tid vært flinke på å finansiere forskning og utvikling, men nå bør de rette fokus mer på oppskalering og industrialisering av det grønne skiftet, mener Martinsen.

Ny industri trenger starthjelp

Han peker på at mange råvarer er klare for å ta steget. Selskaper som Invertapro, Norinsekt og Pronofa vet allerede hva som kreves for å industrialisere produksjonen av protein fra insekter. Det er allerede fastsatt fangstkvoter på raudåte som tidligere ikke er blitt fangstet på, selv om det er den mest tallrike arten i Norskehavet. Så langt er ett selskap operativt, Zooca, og de har bygget en ny fabrikk for foredling.

– Staten finansierer mye ny kunnskap om hvordan både trær, tang, tare og alger kan erstatte mindre bærekraftige fôrråvarer. Den ultimate framtidsfôrråvaren er kanskje fôrproteiner fra bakterier. Både kunnskap og produksjonsteknologi finnes, og vi vet at proteinene fungerer godt på fisk. Vi trenger tilrettelegging for at denne typen produksjon skal kunne industrialiseres i Norge, og en ordning med utviklingskonsesjoner ville gjort dette betydelig enklere og raskere, mener Martinsen.

Økte råvarepriser hjelper ikke

Kan den store prisøkningen vi har sett på mange råvarer etter Russlands invasjon i Ukraina før til økt etterspørsel etter nye ingredienser?

– Jeg tror utviklingen kan medføre et økt press på å erstatte ingredienser som også kan utnyttes til humankonsum. Men vi skal huske på at det er de samme prisdriverne for nye fôrråvarer som for andre råvarer, ikke minst har energikostnader stor innvirkning, sier Martinsen.