Joseph Stiglitz på AquaVision: «Vi må respektere jordens grenser».
Tror Mattilsynet snart vil motta søknader om bruk av genmodifiserte fôrråvarer i norsk fiskefôr
73 av 100 norske lakser blir eksportert til EU. Men 80 genmodifiserte (GM) fôrråvarer som EU har godkjent, er utilgjengelig for norsk laksefôr. Det kan endre seg.
Direktør Petter Frost i Bioteknologirådet sier at for ikke-levende fôrressurser er det ikke genteknologiloven som avgjør dette. Dette er regulert av Matloven så det er Mattilsynet som er den instansen som vurderer eventuelle søknader om bruk av slike GM fôrråvarer i norsk fiskefôr. Tilgangen til store nok volumer av godkjente fôrråvarer til norsk havbruks- og landbruksnæring er mer begrenset og usikkert enn noen gang. – I en situasjon der man kan stå i fare for å ikke ha fôr nok til husdyr, kan tilpasninger måtte skje fort, sier Frost i et webinar som er tilgjengelig i sin helhet på Skrettings hjemmesider.
Trygt i EU, forbudt i Norge
I dag importeres det meste av ingrediensene som brukes i norsk fiskefôr, og de vegetabilske fôrråvarene er utelukkende importert. EU er det desidert største markedet for norsk laks. Likevel kan ikke norske fôrprodusenter benytte flere titalls råvarer som EU fastslår er trygge for sine 450 millioner innbyggere. I praksis dyrker ikke EU-landene GM-planter selv, men er avhengig av genmodifiserte ressurser i sin produksjon av dyrefôr. EU er derfor en stor importør av GMO, og har i dag godkjent om lag 80 GM-råvarer for handel og prosessering.
Jeg tror mye av GMO-motstanden er mer en systemkritikk mot storkapitalen som produserer genmodifiserte råvarer, enn det er kritikk mot GMO i seg selv.
Mer følelser enn fakta
Ifølge doktorgradsstipendiat Joaquin Zenteno Hopp ved Høgskulen på Vestlandet, er den norske GMO-diskusjonen svært forskjellig fra mange andre land. Han påpeker at forskning viser at «klassisk» soya ikke nødvendigvis er bedre enn GM-soya.
– GMO-debatten styres i mange land av vitenskapelig informasjon og av folk med høy kunnskap om både genmodifisering og råvarer. I Norge kan alle som har en mening uttale seg, og det er veldig bra, men debatten kan ofte bli mer styrt av følelser enn fakta. Jeg tror mye av GMO-motstanden er mer en systemkritikk mot storkapitalen som produserer genmodifiserte råvarer, enn det er kritikk mot GMO i seg selv, sier Hopp. Hopp får støtte fra Mads Martinsen, direktør for produktutvikling og bærekraft Skretting Norge. Han mener at det er på høy tid at vi tar en full og saklig debatt om GMO også i Norge.
– Vi er opplært til at GMO er farlig, men nyansene er større enn som så og vi spiser allerede mat som basert på GMO-råvarer – bevisst eller ubevisst. Ikke-genmodifiserte råvarer er i ferd med å bli et nisjeprodukt, og vi kan ikke stille oss slik at regelverket hindrer Norge i å lage mat til verdens befolkning, sier Martinsen.
Kritisk og usikker råvaresituasjon
Martinsen påpeker at GM-råvarene kan være mer bærekraftige fordi det ofte trenger mindre sprøytekjemikalier, mindre bruk av traktor i tillegg til at det kan gi bedre avlinger: Han mener det er etiske problemstillinger knyttet til å avvise bruken av dem. Samtidig er tilgangen til fôrråvarer mer usikker enn noen gang.
– Vi må finne sammen til felles strategier. Skal vi få til en implementering av GM råvarer til fôr i Norge, er det viktig at næringa går sammen om dette. Selv om vi ikke er der i dag, tror jeg vi vil komme til et punkt der GMO blir en naturlig del av matproduksjonen også i Norge, sier Martinsen. Direktør Petter Frost i Bioteknologirådet påpeker at en stor andel av verdens kommersielle planteproduksjon allerede er genmodifisert.
– Opp mot 85 prosent av verdens soyaproduksjon er genmodifisert. Klassisk GMO er som oftest genspleising, at man flytter gener mellom ulike arter. Dette gjøres først og fremst for at plantene skal tåle sprøytemidler og insekter, forteller Frost. De senere årene har også genredigering blitt tatt inn som en del av GMO-begrepet.
– Dette er en ny biologisk teknologi, som er på full fart på å bli en sentral del av verdens mat- og fôrproduksjon. Ved hjelp av genredigering kan man tilpasse en rekke egenskaper og tilpasse råvarene både klima, sykdom, holdbarhet, ernæring og CO2-fangst. Dette er en enklere og billigere teknologi enn genspleising, som vil vokse betydelig de neste årene, sier Frost.