Forside Merdkanten 01-2022 Forside Merdkanten 01-2022

Unikt samarbeid skal sikre Norge milliardinntekter fra morgendagens offshorenæring

Havbruk til havs er krevende. Skretting er med når verdensledende aktører nå skal bygge en miljøvennlig verdikjede for en ny offshoreindustri som tar godt vare på fisken.

Staten ga i fjor tilsagn om 93 millioner kroner fra støtteordningen Grønn Plattform til prosjektet «Lavutslipps verdikjede for Havbruk til havs». Professor Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger (UiS) leder det unike partnerskapet, som består av 18 havbruksselskaper, leverandørbedrifter og forskningsinstitusjoner. Skretting deltar i fire av de seks delprosjektene, og leder også to av dem.

– Prosjektet skal bidra med kunnskap og konkrete innovasjoner som gjør offshore havbruk konkurransedyktig, og når en årlig verdiskaping på 100 milliarder kroner her i Norge. For å lykkes med det, skal vi utvikle en helhetlig verdikjede for havbruk til havs som sikrer både fiskevelferden, lavere miljøavtrykk og reduserte klimagassutslipp, sier samfunnskontakt og bærekraftansvarlig Leif Kjetil Skjæveland i Skretting.

Svømmetrening tror vi kan påvirke helsen til smolten positivt, ikke minst hjertehelsen. Men sterke strømmer kan også føre med seg andre problemer, som prosjektet skal bidra til å avdekke
Marcus Søyland, fagsjef landbasert

En smolt klar for storhavet

Havbruk til havs gir helt andre utfordringer enn det vi kjenner til fra kystnært havbruk. De ytre forholdene er krevende og med lange avstander til kjent og utprøvd infrastruktur. Samtidig vet vi fortsatt lite om livsbetingelsene for laks i offshore produksjon. Grønn plattform-prosjektet starter derfor fra begynnelsen. En robust smolt som er forberedt på både sterkere strøm og mer bølger, blir viktig for å lykkes.

– Havbruk til havs trenger en robust smolt. Hvis fisken ikke tåler påkjenningene i havmerdene, kan det påvirke produksjonen negativt fra et fiskehelse- og bærekraftperspektiv, sier Marcus Søyland, fagsjef landbasert i Skretting.

Sammen med FishGLOBE, SalMar, Grieg Seafood, Eidesvik, Hauge Aqua og forskere fra Universitet i Bergen (UiB) og Veterinærinstituttet skal Skretting bidra til å forberede smolten på livet langt til havs. I de lukkede merdteknologiene FishGLOBE og Egget skal smolten blant annet få ekstra svømmetrening.

– Det tror vi kan påvirke helsen til smolten positivt, ikke minst hjertehelsen. Men sterke strømmer kan også føre med seg andre problemer, som prosjektet skal bidra til å avdekke, sier Søyland.

Grønn pellet for undervannsfôring

Skretting har ansvaret for å teste ut nye og mer bærekraftige fôr til både smolten og til laksen ute på de eksponerte havlokalitetene. Til den robuste postsmolten skal nye fôrråvarer med potensiale til å styrke fiskehelsen, effektivisere næringsopptaket og redusere utslippene testes ut. Et eget delprosjekt er dedikert utviklingen av en pellet som flyter. Det vil gjøre den bedre egnet til bruk i både lukket oppdrett og til strømsterke lokaliteter til havs. Utviklingsarbeidet ledes av Karina Daae Nilsen, fagsjef vekstfôr i Skretting.

– Undervannsfôring kan ha potensial for bedre fiskevelferd, fordi fisken læres opp til å oppholde seg dypere. Det kan bidra til å redusere smitte og sykdom, samtidig som fisken på eksponerte lokaliteter kan unngå de verste påvirkningene fra bølger, sier Daae Nilsen.

En flytende pellet som ikke blir spist av fisken, vil også kunne samles opp på overflaten. Pelleten utvikles i samarbeid med Skrettings egne forskere og Universitetet i Stavanger. Uttestingen skjer i samarbeid med SalMar.

Gjennom blod- og genmålinger av fisken underveis i produksjonen, kan vi få kunnskapen vi trenger for å iverksette ernæringstiltak som kan støtte og styrke fisken i møte med sykdom og andre utfordringer.
Johan Rennemo, veterinær og produktsjef helsemonitorering

God fiskehelse gir god klimaeffekt

Skrettings systematiske arbeid med helsemonitorering av laks, kommer nå til nytte i utviklingen av vår nye offshoreindustri. Skretting har gjennom flere år bygget en unik stordatabank med analyser av lakseblod. Dette gjør det mulig å fastslå helsestatus og avdekke sykdomsrisiko hos laksen gjennom enkle blodprøver.

– God fiskevelferd og høy overlevelse er et viktig bidrag til å redusere fotavtrykket for både kystnært og havbruk til havs, sier veterinær Johan Rennemo, produktsjef helsemonitorering i Skretting.

Han har vært sentral i utviklingen av helsemonitorering på laks, og tror Grønn Plattform-prosjektet gjør det mulig å oppdage enda flere helse- og velferdsutfordringer på et tidlig tidspunkt.

– Gjennom blod- og genmålinger av fisken underveis i produksjonen, kan vi få kunnskapen vi trenger for å iverksette ernæringstiltak som kan støtte og styrke fisken i møte med sykdom og andre utfordringer, sier Rennemo.

I prosjektet skal han de neste tre årene samarbeide med verdensledende havbruksselskaper og forskningsmiljøer. Blant disse er Universitetet i Stavanger og Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBU etablerer nå en PhD-stilling tilknyttet forskningsarbeidet.

Brutalt vær og lange avstander

Store avstander og brutale vær og klimaforhold, stiller andre krav til service- og logistikktjenester enn i tradisjonelt havbruk. Skrettings logistikksjef, Frode Jåsund, forbereder seg på at fôrbåtene kan få flere og nye oppgaver.

– I tillegg til de tekniske utfordringene som større bølgehøyder medfører for å få levert fôret ute på offshore-lokalitetene, skal vi sikre et miljø- og kostnadseffektivt logistikksystem for hele havbruksnæringen. Det krever samspill med hele den kystnære fôrtransporten, samtidig som vi blir nødt til å hensynta usikre værvinduer ute i havet. For en mest mulig robust logistikk, ser vi for oss at både fôr- og servicebåter må kunne utføre flere operasjoner enn i dag, sier Jåsund.

Flere saker i dette nummeret

Joseph Stiglitz på AquaVision: «Vi må respektere jordens grenser».
Havbruksnæringens fem utfordringer
Kortreist krabbemel fra Hitra blir fôrråvare til torsk
Hva skjer når dagene blir lange uten at sjøtemperaturen øker?
Nye, bærekraftige fôrråvarer er klare for oppskalering til laksenæringen. Nå må også politikerne vise at de virkelig vil
På tre år er CO2-avtrykket på pelleten kuttet med 28 prosent
Oppfordrer amerikanere til å spise norsk laks framfor den tradisjonelle hamburgeren
Dette fikk fisken servert i 2021
Tror Mattilsynet snart vil motta søknader om bruk av genmodifiserte fôrråvarer i norsk fiskefôr
Vil hjelpe myndighetene med å tette kunnskapshullene om rensefisk
– Det er vårt ansvar å investere i fiskevelferd og bærekraft
Unikt samarbeid skal sikre Norge milliardinntekter fra morgendagens offshorenæring
Bedre fiskevelferd, overlevelse og økonomi ved optimal timing av helsefôr
Ny forskning viser at fiskebæsj kan gi et bedre bilde av stressnivå
Stor smolt har gitt gode resultater, og er slakteklar etter ti måneder
«Ja visst gör det ont när knoppar brister»