Joseph Stiglitz på AquaVision: «Vi må respektere jordens grenser».
Havbruksnæringens fem utfordringer
Havbruksnæringen har gjort en betydelig innsats for å produsere sunt protein på en mer bærekraftig måte. Reisen er langt fra over, og på veien er det fortsatt mange hindre.
Under AquaVision fortalte Nutrecos innkjøpsdirektør for makroingredienser, Robert van den Breemer, om hvordan havbruksnæringen generelt har dratt nytte av forbrukernes skifte fra kjøtt i søken etter sunnere produkter for seg selv og miljøet. Han understrekte at det er viktig at næringen innser at vegetarianske og veganske dietter tilbyr et enda grønnere alternativ til sjømat. Havbruksnæringen må handle og rette konkurransefokuset mot plantebaserte matkategorier for å holde seg i førersetet nå som styringsmakter tar tydelige grep rundt manglende klimamål, sa van den Breemer.
- Laks har et bedre fotavtrykk enn storfe, tilapia bedre enn svin, og avhengig av oppdrettssystem, er reker bedre enn kylling. Men hvordan er det sammenlignet med erter eller nøtter? Hva er den reelle konkurransen vår, og hva er vår plan for å svare på denne konkurransen?
Jeg vil at bransjen skal ha mot til å bry seg; for seg selv, deres familier og industrien. Og sikre at om fem år fra nå, tar vi alle fullt ansvar for våre miljømessig og sosiale påvirkninger, og gjør bærekraftige fôrråvarer og dermed bærekraftig havbruk til en faktabasert realitet.
De fem C-ene
Ifølge Robert van den Breemer står næringen ovenfor fem store utfordringer for å levere bærekraftige fôringredienser og dermed bærekraftig protein fra havbruket.
Den første er Challenge of Commonality. Robert pekte på klimaendringer som et godt eksempel på hvordan få vil vinne, og de fleste vil lide.
Neste utfordring er Challenge of Choice, om hvordan balansere de ulike bærekraftutfordringene. Når det vurderes matproduksjon, er fotavtrykk viktigere enn overfisking, enn sprøytemiddelbruk, eller forurensing av vann og luft, spurte han.
Videre skisserte han Challenge of Cost. At bærekraft er noe som er ønsket, men sjeldent betalt for. Eller at bærekraft er betalt for i et frakoblet ledd i verdikjeden, kanskje måneder eller år etter den faktiske kostnaden.
Han definerte videre Challeng of Content. Det finnes ikke tilstrekkelig med detaljert data for å levere full sporbarhet, forvaringskjede, industriavtaler om cradle-to-cradle livssyklusanalyse osv. Det er heller ikke systemer for administrasjon, eller teknologi til å overvinne disse manglene uten å legge til en massiv mengde manuelle ressurser.
Sist, men ikke minst, forklarte van den Breemer Challenge of Certainty. Som i motsetning til råvarepriser ikke har noen prioritering for hva som må gjøres. «Det er mange ukjente faktorer; vi vet ikke om målene våre er sterke nok eller gjennomførbare. Vi vet ikke om vi har nådd eller passert et vippepunkt. Vi vet ikke hvor lenge vi kan fortsette å stressteste jorden vår, og vi kan ikke enkelt se eller måle målene våre, sa han.
- Personlig tror jeg utfordringen med felleskap, Challenge of Commonality, gjør det spesielt vanskelig å handle ettersom dette er et problem som alle må leve med, men som ingen betaler for. For å håndtere denne og andre utfordringer, ønsker jeg gjerne å introdusere et nytt navn til dette problemet, ‘true cost’, og et navn på løsningen, ‘true price’.
Han forklarte at ‘true cost’-regnskap er ny form for bokføring som ikke bare ser på økonomiske verdier i et selskap, men også kalkulerer selskapets miljømessige og sosiale påvirkning. Disse påvirkningene beregnes i pengeverdi, slik at de kan inkluderes i regnskapet. På denne måten blir de skjulte kostnadene med produksjon synliggjort og internalisert.
Til tross for utfordringene som fortsetter å dukke opp i havbruksnæringen, er van den Breemer sikker på at næringen kan møte og til slutt overvinne disse utfordringene. Næringen har en historie med å få det til understrekte han. Han pekte blant annet på erstatning av fiskemel og fiskeolje, fjerning av dioksiner, introduksjon av ekstrudert fôr til reker, og innkjøp av 100% avskogningsfri soya i den norske laksenæringen.
-Vi klarte det sammen, så la oss gjøre den neste utfordringen til sann bærekraft – i ordets fulle betydning, sa han
- Jeg vil at bransjen skal ha mot til å bry seg; for seg selv, deres familier og industrien. Og sikre at om fem år fra nå, tar vi alle fullt ansvar for våre miljømessig og sosiale påvirkninger, og gjør bærekraftige fôrråvarer og dermed bærekraftig havbruk til en faktabasert realitet.