Skip to search Skip to main content
Forside Merdkanten 01-2022

Ny forskning viser at fiskebæsj kan gi et bedre bilde av stressnivå 

Fra øyeblikket fisken håves til blodprøven er tatt, kan nivået av stresshormoner i blodet ha steget 1.000 prosent. I bæsjen derimot er nivået med stresshormoner mer stabilt, noe som kan gi et sikrere og mer riktig tall ved prøver.


Når uønskede hendelser i havbruksnæringen skal forklares, blir stress ofte pekt på som utløsende eller medvirkende faktor. Stressnivå er tradisjonelt dokumentert gjennom en blodprøve, men forskere mener at feces, eller fiskebæsj, kan gi et sikrere og riktigere stressbilde. Bakgrunnen er fiskens raske stressrespons: I løpet av den korte tiden det tar å håve, bedøve og ta blodprøve av fisk, kan stressnivået stige med flere hundre prosent.

– Da er det vanskelig å si sikkert om stresset ble utløst av den uønskede hendelsen, eller om det var blodprøvetakingen som stresset fisken, sier Johan Rennemo, veterinær og produktsjef helsemonitorering i Skretting.

– I feces vil vi gjenfinne stressnivåene slik det var timer før håndteringsstresset. Det tar tid før økningen av stresshormon blir målbart i feces, mens blodprøven gjerne speiler stresset som oppstår i forbindelse med selve prøvetakingen, forklarer Rennemo.

Forskere i Skretting samarbeider tett med analyselaboratoriet FishLab i Stavanger om utviklingen av den nye stressmålingsmetoden, som også gjør at fisken ikke lenger trenger å stikkes med nål. Den vitenskapelige dokumentasjonen er klar, og er nettopp publisert i journalen Molecules.

– Med bakgrunn i samarbeidet med FishLab, jobbes det nå for å se på mulighetene for å gjøre analyser på fecesprøver også på andre områder. Blant annet kan det være aktuelt å gjøre smoltifiseringsmålinger på feces, sier Rennemo.

Light rays

Last ned artikkelen

Monitoring Farmed Fish Welfare by Measurement of Cortisol as a Stress Marker in Fish Feces by Liquid Chromatography Coupled with Tandem Mass Spectrometry

by Vanessa Andrea Meling, Kjetil Berge, David Lausten Knudsen,Per Ola Rønning and Cato Brede.

Last ned artikkel her