Er havbruksnæringen bærekraftig?
Ja, når det er gjort på en ansvarlig måte. Globalt er vi rundt 7,5 milliard mennesker, og innen 2050 vil vi være 9,5 milliarder. Det vil bli flere munner å mette, og økt velstand gjør at etterspørselen etter protein øker. Jordbruksnæringen har begrenset areal for å vokse, og tilgang på mat og ernæring er en av de viktigste utfordringene vi står ovenfor.
Havbruksnæringen er verdens mest effektive produsenten av protein, og er derfor et av de viktigste vekstområdene innen matproduksjon. I følge Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO) vokser akvakulturnæringen raskere enn noe annen næringsmiddelindustri, og det er estimert at i 2030 vil næringen stå for 60% av fisk tilgjengelig for konsum. Den globale produksjonen forventes å nå 109 millioner tonn innen da, noe som tilsvarer en økning på 37% sammenlignet med dagens nivåer (Kilde: ‘The State of World Fisheries and Aquaculture’, FAO 2018).
Havbruksnæringen har potensiale til å produsere store mengder sunn og sporbar sjømat av høy kvalitet. Til sammenligning med landbruket har havbruksnæringen et lavt CO2-avtrykk og lav fôrfaktor. I tillegg har fisk høy retensjon av protein og energi, og høyt slakteutbytte. Dette gjør havbruk til en sterk modell for hvordan proteiner skal produseres i fremtiden.
En kombinasjon av nøye formulerte fôr og optimal fôring, har ført til en reduksjon i fôrfaktor. Bedre fôrfaktor har en positiv effekt på oppdrettsmiljøet og vannkvalitet grunnet redusert avfall fra fôr. Forbedret helhetlig kontroll av oppdrettsanlegg (fôrinntak, vannkvalitet, fôrtap, helsestatus på fisk m.m.), gjør det mulig for oppdretterne å ha mer effektiv produksjon samtidig som miljøpåvirkningen reduseres. Dette er et ideelt utgangspunkt for økt produksjon i næringen på en bærekraft og ansvarlig måte.
